lørdag 23. oktober 2010

Danser med sms

Sosiale medier er in, og denne trenden er også nedfelt i mange tv-konsepter. Både Facebook, twitter, blogg og sms er tatt i bruk for å kommunisere med seerne, holde dem oppdatert om programseriens innhold, for å skape lojalitet til tv-serien, og også for å aktivisere dem. TV2s populære underholdningsprogram ”Skal vi danse?” er et eksempel på dette.

”Skal vi danse” er et konsept der kjendiser danser sammen med profesjonelle selskapsdansere, og som parvis – en kjendis og en profesjonell - fremviser sine innøvde dansetrinn i beste sendetid på lørdager. Hvert par vurderes av fire dommere, og også tv-seerne kan bidra med sin vurdering. Paret som får færrest stemmer i hvert program, ryker ut. Dansekonkurransen ender i et glamorøst finaleshow med kåring av vinnerparet.

Fra Facebook til sms
Programmet er interessant ikke bare fordi jeg er oppvokst på danselokalet, men også pga sin aktive bruk av sosiale medier. Det har egen Facebookside der publikum kan skrive kommentarer og få respons på sine henvendelser. Kjendisene blogger hver uke om status for dansetrinnopplæringen. Og ikke minst: TV-seerne kan influere på utfallet av konkurransen ved å stemme på sitt favorittpar via sms. ”Skal vi danse?” føyer seg dermed inn i rekken av tv-program der seerne inviteres til å uttrykke sin mening via tekstmeldinger.

Programmet kan appellere både til unge og voksne. Det kan fungere som god familieunderholdning på lørdagskvelden, og både dansekonkurransen, kjoler/antrekk, glamour, friske uttalelser fra dommerpanelet og avslappede, typete programledere kan innvirke på programmets popularitet. I tillegg kommer bred mediedekning, og at seerene kan innvirke på resultatet ved å sende inn sin sms-stemme.

Har du stemt på ”Skal vi danse?”
Konseptet ”Skal vi danse?” bygger implisitt også på den sterke posisjonen som mobil og sms har i befolkningen. Også barn og unge er ivrige brukere av tekstmeldinger. De sms-er til venner, kjæreste og familie, lager avtaler, sender hilsener og flørtemeldinger. Hvordan appellerer ”Skal vi danse?” til yngre seerne? Stemmer disse på sin favorittkjendisdanser via tekstmeldinger?

En webbasert spørreundersøkelse som undertegnede gjennomførte under Forskningsdagene i Trondheim, 24. og 25. september i år, kan antyde noe om dette. Til sammen 321 barn og unge i alderen 8 – 13 år + deltok i undersøkelsen. Disse svarte på en rekke spørsmål om bruk av sin bruk av sosiale medier, internett-tjenester, dataspill m.v, og også om de hadde stemt på ”Skal vi danse?” via sms.

Flest jenter sms-er til ”Skal vi danse?”
Undersøkelsen viser at hele 25 prosent har sms-stemt på sitt favorittpar i ”Skal vi danse?”. Dette antyder at programmet både interesserer og aktiviserer yngre seere. Ikke uventet appellerer programmet spesielt til jenter, 30 prosent av jentene og 12 prosent av guttene har stemt via sms. En forklaring på denne kjønnsforskjellen kan være at kjendiser, dans, kjoler/antrekk, stæsj og glamour appellerer mer til jente- enn guttekulturen. Et annet viktig poeng er jenter generelt sender flere tekstmeldinger enn gutter.

Aldersforskjeller
Det er også klare aldersforskjeller. Programmet ser ut til å appellere mest til 11-13 åringene i dette datamaterialet. Ca 30 prosent av disse har stemt på ”Skal vi danse?”, mens dette gjelder 20 prosent av 8–10 åringene. Bare 8 prosent av de som er over 13 år, har stemt på sin kjendisfavoritt. Denne aldersforskjellen kan ha sammenheng med programprofilen: Dette er et familieprogram som de yngste ser sammen med voksne. Et annet moment er trekk ved ungdomskulturen. Tenåringer vil gjerne være sammen med venner, se andre tv-programmer m.v. på lørdagskveldene.

SMS til tv - hvorfor populært?
Sms kan betraktes som en ny demokratiseringskanal. Ved å sende inn sms til interaktivt tv kan de unge være med på å påvirke utfallet av en konkurranse på områder de synes er interessante: Beste pop-artist, beste musikk-video, beste kjendisdanser m.v. Tilsvarende inviteres seerne til å tekste sin mening til debattprogrammer, sportssendinger og andre underholdningsprogrammer. TV2s X-factor er et annet sms-basert programkonsept, som bygger på tilsvarende strategi om å aktivisere seerne, invitere dem til medbestemmelse vis sms, og der også andre sosiale medier enn sms er tatt i bruk.

Danser videre med sms
Programmet har stor seeroppslutning: Det har hatt en markedsandel på 40 prosent, noe som tilvarer 646 000 seere i snitt per sending. Populariteten til ”Skal vi danse? kan forklares med at det samler flere tidstypiske ingredienser i ett konsept: Profilerte kjendiser, danseprestasjoner på parketten, frispråklige dommere, høy glamfaktor, freshe programledere, et tydelig konkurranseelement og muligheten til å påvirke hvilket par som skal gå seirende ut. Også mediene bidrar til imagebyggingen og interessen ved å gi både programmet og kjendisene bred omtale. Dagbladet hadde eksempelvis lørdag 23.10 en 2-siders reportasje om danseparet som samme kveld skulle parodiere spaghettiscenen i ”Lady og Landstrykeren”. Forhåndsomtalen både informerer og trekker seere: Vil dette eller et annet kjendispar toppe resultatlisten etter programslutt? Hvem danser videre vha sms? …

mandag 11. oktober 2010

Interaktiv og sosial på Forskningsdagene

Tidlig var det klart: Temaet for årets Forskningsdager, ”Forskningens verktøy”, var midt i blinken. Jeg forsker på bruken av sosiale medier, som mobil/sms, Facebook, Twitter m.v., og også på bruken av dataspill. Begrepet ”Forskningens verktøy” definerte en strategi. Med Forskningsdagene som forskningsarena ville jeg gå for å gjennomføre interaktive spørreundersøkelser for å få kunnskap om digitale trender blant barn, unge og voksne.

Prosjekt Digital stil
tok dermed form. Jeg planla to ulike spørreundersøkelser: Facebook-undersøkelsen og Mobil/sms-undersøkelsen. Mens den første var rettet mot ungdom og voksne, kunne barn fra 9 år og oppover besvare den siste. Et slikt opplegg krever nøye planlegging. Begge spørreskjema måtte oppleves som relevante, aktuelle og også være kjappe å besvare. Ikke minst måtte deltagerne i undersøkelsene få en ”premie”. Her benyttet jeg meg av forskningsverktøyets interaktivitet: Nemlig at hver person som deltok i undersøkelsene, endte opp med en bestemt profil ut fra sine svar på spørreskjemaet. Facebook-respondentene kunne bli en av ti ulike profiler, som ”Facebook-flørter”, ”Facebook-nerd”, eller ”Omsorgsfull Facebook-er”. Mobil/sms-undersøkelsen hadde en 8-delt typologi. Her inngikk bl.a. ”Mobil-spiller” (å spille dataspill på mobilen), ”Mobil-surfer” (å surfe på nett med mobilen) og ”Disco-sms-er”(å lytte til musikk på mobilen).

I tillegg til å få sin Facebook- og Mobilprofil som en punchline på PC-skjermen etter at de hadde fullført spørreskjemaet, fikk hver deltager et klistremerke med sin respektive profil. Dette interaktive forskningsopplegget resulterte i en nyoppdaging: Klistremerker er et undervurdert gode. Både ”Sms-flørteren” og ”Facebook-nerden” var glad og fornøyd, og står som representanter for dem som mottok sitt klistremerke med henholdsvis et lurt og et bredt smil…

”Team Skog”
bestod av 4 studenter og undertegnede. Vi dekorerte standen med plakater og klistremerker i ”oppblåst” format, slik at den fremstod som fargerik og informativ. Vi erfarte snart at de åtte bærbare PC-er som standen var utstyrt med, var altfor få, Vi burde hatt langt flere. Men både barn, ungdom og også voksne, ventet tålmodig i kø for å få plass ved en PC. (Et interessant innblikk i ungdomskulturer og normer for høflighet). Dette avspeiler at både Facebook og mobil/sms er tema de kjente godt, og som de ønsket å uttale seg om. I tillegg var det nok også spennende å få en tidstypisk ”diagnose”: Å finne ut hvilken Facebook- og Mobiltype de var, og få et bevis på dette. Når dette var klart, satte de fleste klistremerket på ytterjakken, og frontet sin profil for venner og kjente på byen. Implisitt reklamerte de også for standen, for klistremerket fungerte som en rekrutteringsfaktor. Mange kom løpende: ”Vi vil delta i Facebook-testen!” Dette indikerer også at det sosiale utbyttet av å treffe folk i ”felten”, og å få hyggelige tilbakemeldinger på prosjektet, ble et stort pluss med å delta på Forskningsdagene.

Og forskningen?
Det interaktive forskningsopplegget fungerte godt, også mht svarinngang. I løpet av arrangementet (24. og 25.9) deltok 475 personer i Facebook-undersøkelsen, mens 320 svarte på Mobil-/smsundersøkelsen. Dette har gitt både oppdatert og ny kunnskap. Noen eksempler: Fra før av vet vi at vennelista på Facebook er så tallrik at den har sprengt enhver definisjon av vennebegrepet. Denne studien viser at 6 % har mer enn 600 Facebook-venner, at 63 % har ekskjæresten/-partneren sin der, mens 32 % samler på uvenner. Henholdsvis 60 % og 10% er med i støtte- og hatgrupper. Og mange spiller dataspill i dette nettsamfunnet.

Mobilundersøkelsen viser bl.a. at sms fortsatt er en populær arena for flørt og romanser, og at sms også brukes til å mobbe og å true. Her fremgår videre nye trender i bruken av dataspill, som hva som vurderes som positivt og negativt ved slike spill. Begge studier reflekterer at barn og unge er multidigitale: De er aktive i flere nettsamfunn, de bruker ulike internett-tjenester, som MSN og Spotify, og flertallet spiller dataspill. Og også de godt voksne har inntatt Facebook, og har barndomsvennene og gamle skolekamerater vel plassert på vennelista.

Fra interaktivt til virtuelt prosjekt
Både det faglige og det sosiale utbyttet av å delta med prosjekt på Forskningsdagene har vært stort. Jeg er i gang med dataanalysene, noen av disse ble nedfelt i et foredrag om studenters bruk av Facebook på Excenteraften på Studentersamfundet 7.10.

Prosjekt ”Digital stil” hadde ikke vært mulig uten utmerket praktisk tilrettelegging av lederne av Forskningstorget og Reseachers’ Night, av Sentio as, som hadde det datatekniske opplegget for de interaktive studiene, studentene som gjorde en strålende innsats på stand, Og ikke minst: Alle de som deltok i undersøkelsene. En stor takk og en glad smiley til dere alle! :)

Prosjektet ”Digital stil” lever nå videre på det Virtuelle Forskertorget i Second Life. Er du registert der, sjekk http://slurl.com/secondlife/NTNU2/139/29/25