Eg lige deg ijenn ;* Denne sms-en er skrevet på dialekt, et ord er stavet slik det uttales, tegn er inkludert. Dette viser at sms-språket kombinerer ulike virkemidler. Her illustrerer en studie av sms-språket til 664 personer i alderen 9 -20 år + de forskjellige ingrediensene i tekstmeldingene.
DIALEKT. Til sammen 70 % av utvalget tekster på dialekt, men den høye andelen her må ses i lys av at studien er gjennomført i TrondheIm. Trøndere skriver selvsagt på trøndersk: E du heim? Hellj på me? Tilsvarende bruker vestlendinger, nordlendinger etc sin dialekt.. Med dialekt setter vi vårt eget avtrykk på beskjeden, hilsenen og ikke minst på flørtemeldingen: Klæm. Gla i dæ. Kortid kjem du heim :) ?
BOKMÅL/NYNORSK. Her holder man seg til normene for ”korrekt språkføring”, og tekster på ”vanlig norsk”. Dette gjelder for langt flere eldre enn yngre, og for folk bosatt i typiske bokmålsregioner. Men også her kan en finne lokale variasjoner eller sosiolekter på sms.
FORKORTELSER er et karakteristisk trekk ved sms-språket som hele 80 % benytter seg av. Med forkortelser sparer vi tid og plass. Da blir ”ikke” til et kjappere ”ik”. Forkortelser gir tekstmeldingene et personlig preg, og venner utvikler ofte interne koder som bare de forstår. En velkjent forkortelse er GID (glad i deg). Vi viser, om enn i noe forkortet forstand, at vi bryr oss.
SMILEYS, TALL OG TEGN er tekstmeldingenes krydder. Over 90 % bruker dette digitale kroppspråket når de tekster. Smiley er det mest brukte symbolet, det understreker humoristiske poeng, signaliserer ironi og er personlig logo når en avslutter en sms. Et annet språklig grep er å kombinere tall og bokstaver: 14s (fjortis), altså en uttalebasert forkortelse.
ENGELSKE ord inngår også i smsspråket, ofte kombinert med de overnevnte ingrediensene, dialekt, forkortelser og tall: Heeey, wazz up nerri der? Love u 2 baby.
SMS-SPRÅKET VARIERER MED MOTTAGER. Svært mange (67 %) stiler språket mot den de tekster til. Det er vanlig å veksle mellom dialekt/sosiolekt og standard norsk, og valget av språkstil påvirkes av type relasjon vi har adressaten. Ei jente på 14 år illustrerer dette poenget slik: ”Eg skrive på dialekt t alle venner, men eg skrive litt finere t mamma og bessen og sånn”.
TRENDER I SMS-SPRÅKET. Koz og Klemz, som tidligere avrundet nesten hver eneste sms, er nå helt ut. Forkortelser fra sms krydrer nå også talespråket, som ”Seff!”, ”Serr?” og ”Deff! (selvfølgelig, seriøst og definitivt). Smiley har meldt overgang til formelle brev og e-poster. Og ikke minst: SMS-språkets ingredienser preger også kommunikasjonen på Facebook.
- Qlt nok! kan vi kanskje konkludere.
(fra www.smsmuseum.no, Direktørens hjørne)
tirsdag 27. april 2010
Askehumor på Facebook
Kort tid etter at vulkanen Eyjafjallajökull hadde parkert de fleste fly i Europa, dukket følgende melding opp på Facebook: ”Viur herur på Islandur beklagur for detur som nåur skjerur, menur hvisur derur ikke betalur vårur gjeldur villur dennur vulkanur fortsettur å spyur utur askur”. Her blir Islands økonomiske situasjon og gjeldsproblematikk koblet opp mot vulkanutbruddet. Budskapet er at de askerammende nasjoner må være behjelpelig med å nedbetale gjelden, først da vil askeutslippet opphøre. Vitsen eksemplifiserer at alvorlige hendelser ofte transformeres til humor, og at denne kjapt spres gjennom sosiale medier som SMS, Twitter og Facebook. Også et utpressingsskriv fra den ”islandske ambassade”, som fordret et større beløp i Euro for å skru av vulkanen, spredte seg raskt gjennom dette nettsamfunnet.
Mange frykter for at også nabovulkanen Katla skal fyre opp, noe som vil ha langt større konsekvenser for luftfart, luftkvalitet og klima enn den nåværende utblåsningen. Folks usikkerhet fikk ny næring da et luftfoto av de aktuelle vulkanene ble publisert. Motivet, betegnet som det islandske trollet, oppviser en påfallende likhet med ”Skriket” av Munch. Dermed er også bilder tatt i bruk for å formidle vulkanangst og vulkanhumor på Facebook.
Videre har det skjedd en språklig tilpasning til vulkanutbruddet. Både Facebook-brukere og andre er konfrontert med nyordet Askefast; et resultat av kreative journalistpenner som trakk parallellen fra Værfast til Askefast. Dette språklige blinkskuddet (jfr. direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet) har en humoristisk snert, og kan assosieres med askeutslipp, stengte luftrom og folk som leter etter alternative transportmidler. Nyordet figurerer nå i de fleste avisoverskrifter: ”Rundt 400 sitter askefast i Tyrkia på femte døgnet”, meldte Dagbladet 22.4. Prefikset aske er en vesentlig bestanddel i det stadig voksende vulkanvokabularet. Vi leser om to Brannsupportere som ble nektet askehjelp, dvs. at de ikke fikk haik med spillerbussen etter en fotballkamp mellom Brann og Rosenborg på Lerkendal. Dette viser at nyordene er asketiske i sin form, men likevel kunnskapsbærende. Da holder antydningens kunst lenge. At et fly må askesnu tar vi på strak arm.
Denne utvidede forståelsesrammen preger selvsagt også kommunikasjonen på Facebook. Her finnes både vulkanassosiasjoner og kreative askeavleggere. Noen vurderer å ta askevaksinen, andre spiller yndlingsmelodien ”The ashes is blowing in the wind”. Når vi på denne måten deler vitser eller fronter personlige ytringer på Facebook, signaliserer vi humorsmaken vår. Den kan addere seg til andre egenskaper vi har felles med våre Facebookvenner, og forsterke sosiale relasjoner på en arena der nettverksbygging er grunnpilaren.
Dette sosiale aspektet avspeiles også ved et velkjent Facebookfenomen: Det opprettes sider og grupper når noe spesielt skjer. Vulkanen Eyjafjallasjokull har fått egen fanside. Ifølge grunnleggeren fortjener en vulkan som setter Europas samlede flypark på bakken, en slik oppmerksomhet. Mange har meldt seg tilhengere og også kommentere de siste askeutslipp. Og Eyjafjallasjokull svarer når han finner det betimelig. Fansiden har i dag ca 29 000 tilhengere, og kommentarfeltet avspeiler at askehumoren på Facebook både er kreativ og internasjonal.
I tillegg har vitser og blødmer en kulturell dimensjon. Eksempelvis vil erfaringsbakgrunn innvirke på oppfatningen av hva som er morsomt. Både den innledende vitsen og utpressingsbrevet fra ”ambassaden” er nedfelt på et noe ubehjelpelig ”islandsk”. Dette indikerer ikke en manglende sympati med islendingene eller andre som rammes av vulkanutbruddet, men må tolkes som en galgenhumorstrategi: Aldri så galt at det ikke går an å le litt.
Humoren på Facebook oppstår bl. a ved at vi deler vitser eller kommenterer andres meldinger. Her tilbyr Facebook en effektiv og energisparende løsning, nemlig å krysse av for ”Liker dette” når meldingene faller i smak. Da slipper vi å bruke tid på å kreere spissfindige formuleringer før vi fronter dem på nett. I dag brukes sms-forkortelser som seff, deff og serr (selvfølgelig, definitivt og seriøst) i dagligspråket. Kan vi forvente at også Facebook-stilen overføres til ordinære samtaler? At det i nær fremtid vil bli vanlig å svare et kjapt og humoristisk ”Liker dette!” kombinert med en ”high five” når en venn entusiastisk har lagt ut om en festlig feriereise eller en askeavlyst fotballkamp?
Flere aviser melder at Luftfarten krever en Askepott”. Vi dekoder budskapet innenfor den nye trendterminologien, og innser at dette neppe dreier seg om en bortfløyet prinsgemal som besitter glass-skoen til en Eventyrprinsesse, selv om temaet har en viss aktualitet. Vi har for lengst gått i askemetning, og liker heller ikke de truende askeskyene. Derfor videresendes følgende kjedemelding til den rette vulkan: Kult at Island har tatt i bruk røyksignaler igjen - men det holder nå - vi har forstått meldingen: ash or cash :).
Mange frykter for at også nabovulkanen Katla skal fyre opp, noe som vil ha langt større konsekvenser for luftfart, luftkvalitet og klima enn den nåværende utblåsningen. Folks usikkerhet fikk ny næring da et luftfoto av de aktuelle vulkanene ble publisert. Motivet, betegnet som det islandske trollet, oppviser en påfallende likhet med ”Skriket” av Munch. Dermed er også bilder tatt i bruk for å formidle vulkanangst og vulkanhumor på Facebook.
Videre har det skjedd en språklig tilpasning til vulkanutbruddet. Både Facebook-brukere og andre er konfrontert med nyordet Askefast; et resultat av kreative journalistpenner som trakk parallellen fra Værfast til Askefast. Dette språklige blinkskuddet (jfr. direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet) har en humoristisk snert, og kan assosieres med askeutslipp, stengte luftrom og folk som leter etter alternative transportmidler. Nyordet figurerer nå i de fleste avisoverskrifter: ”Rundt 400 sitter askefast i Tyrkia på femte døgnet”, meldte Dagbladet 22.4. Prefikset aske er en vesentlig bestanddel i det stadig voksende vulkanvokabularet. Vi leser om to Brannsupportere som ble nektet askehjelp, dvs. at de ikke fikk haik med spillerbussen etter en fotballkamp mellom Brann og Rosenborg på Lerkendal. Dette viser at nyordene er asketiske i sin form, men likevel kunnskapsbærende. Da holder antydningens kunst lenge. At et fly må askesnu tar vi på strak arm.
Denne utvidede forståelsesrammen preger selvsagt også kommunikasjonen på Facebook. Her finnes både vulkanassosiasjoner og kreative askeavleggere. Noen vurderer å ta askevaksinen, andre spiller yndlingsmelodien ”The ashes is blowing in the wind”. Når vi på denne måten deler vitser eller fronter personlige ytringer på Facebook, signaliserer vi humorsmaken vår. Den kan addere seg til andre egenskaper vi har felles med våre Facebookvenner, og forsterke sosiale relasjoner på en arena der nettverksbygging er grunnpilaren.
Dette sosiale aspektet avspeiles også ved et velkjent Facebookfenomen: Det opprettes sider og grupper når noe spesielt skjer. Vulkanen Eyjafjallasjokull har fått egen fanside. Ifølge grunnleggeren fortjener en vulkan som setter Europas samlede flypark på bakken, en slik oppmerksomhet. Mange har meldt seg tilhengere og også kommentere de siste askeutslipp. Og Eyjafjallasjokull svarer når han finner det betimelig. Fansiden har i dag ca 29 000 tilhengere, og kommentarfeltet avspeiler at askehumoren på Facebook både er kreativ og internasjonal.
I tillegg har vitser og blødmer en kulturell dimensjon. Eksempelvis vil erfaringsbakgrunn innvirke på oppfatningen av hva som er morsomt. Både den innledende vitsen og utpressingsbrevet fra ”ambassaden” er nedfelt på et noe ubehjelpelig ”islandsk”. Dette indikerer ikke en manglende sympati med islendingene eller andre som rammes av vulkanutbruddet, men må tolkes som en galgenhumorstrategi: Aldri så galt at det ikke går an å le litt.
Humoren på Facebook oppstår bl. a ved at vi deler vitser eller kommenterer andres meldinger. Her tilbyr Facebook en effektiv og energisparende løsning, nemlig å krysse av for ”Liker dette” når meldingene faller i smak. Da slipper vi å bruke tid på å kreere spissfindige formuleringer før vi fronter dem på nett. I dag brukes sms-forkortelser som seff, deff og serr (selvfølgelig, definitivt og seriøst) i dagligspråket. Kan vi forvente at også Facebook-stilen overføres til ordinære samtaler? At det i nær fremtid vil bli vanlig å svare et kjapt og humoristisk ”Liker dette!” kombinert med en ”high five” når en venn entusiastisk har lagt ut om en festlig feriereise eller en askeavlyst fotballkamp?
Flere aviser melder at Luftfarten krever en Askepott”. Vi dekoder budskapet innenfor den nye trendterminologien, og innser at dette neppe dreier seg om en bortfløyet prinsgemal som besitter glass-skoen til en Eventyrprinsesse, selv om temaet har en viss aktualitet. Vi har for lengst gått i askemetning, og liker heller ikke de truende askeskyene. Derfor videresendes følgende kjedemelding til den rette vulkan: Kult at Island har tatt i bruk røyksignaler igjen - men det holder nå - vi har forstått meldingen: ash or cash :).
Abonner på:
Innlegg (Atom)
