Smilefjeset som symbol

"Nå smiler "alle" heter det i en artikkel i Aftenposten 6.1. Her fokuseres det på at smilefjeset som er i flittig bruk i digitale medier som sms, Facebook, Twitter og epost, nå også benyttes i korrespondanse fra Lånekassen og andre offentlige etater.

Smilefjeset kan i sin tradisjonelle forstand beskrives som en kombinasjon av tegn for å vise emosjonelle ansiktsutrykk. Det finnes i positive varianter, som det ordinære smilefjeset :), eller det mer godmodige bamsesmilet :o). Flørtesmilet er en annen velkjent versjon ;). Og det kan også uttrykke negative følelser : (. Paven har for øvrig fått sin egen variant: + { { { :-). Hvert smilefjes kan følgelig oppfattes som en kode med en bestemt betydning.

Smilefjeset er neppe på vei ut. To spørreundersøkelser fra sist høst om bruken av henholdsvis Facebook og sms, viser at symbolet er svært populært. Hele 92 % av de som svarte på Facebook-undersøkelsen (830 personer i alderen 15–40 år), bruker smilefjeset. Tilsvarende tall fra sms-undersøkelsen er 88 %. Her deltok 320 barn og unge fra 8 – 14 år. Bruken av smilefjeset varierer imidlertid med alder og kjønn. Flere unge enn voksne og flere jenter enn gutter benytter dette symbolet. Samtidig ser vi at smilefjeset får nye bruksområder, som i offisielle sammenhenger. Hvordan forklare at dette symbolet er så utbredt?

Pragmatisk funksjon. Smilefjeset brukes ofte til å understreke innholdet i en melding. En tekstmelding som bekrefter en avtale, inkluderer gjerne et smilefjes: ok, da ses vi :). I tillegg formidles det en forventing om et hyggelig møte. Smilefjeset anvendes også i hilsener : God helg!:). Og den tilfører oppmuntringsmeldinger en ekstra dimensjon: God bedring :).

Det siste eksempelet viser at smilefjeset også har en emosjonell funksjon. Både sms og Facebook er blitt viktige flørtekanaler. Eksempelvis har 35 % av deltagerne i Facebook-studien fått romantiske meldinger, mens 17 % flørter mer på dette nettstedet enn ellers. Slike flørtemeldinger inkluderer gjerne et symboltungt smilefjes: Glad i deg ;). Dette bidrar til å markere og forsterke det romantiske budskapet. Ikke minst når flørten ender opp med både et smilefjes og et hjertetegn.

Videre har smilefjeset en sosial funksjon. Kunnskap om tegn og symboler som inngår i det digitale språket, kan betraktes som en ressurs. Da kan en både forstå, forholde seg til og turnere disse kodene på en kurant måte. Kjennskap til kodene kan være en viktig lingvistisk kapital, som også kan transformeres til symbolsk kapital ved at dette gir tilhørighet til og anerkjennelse fra de øvrige innenfor det samme språksamfunnet.

Dette innebærer også å være oppdatert på trender i det digitale språket. Eksempelvis har smilefjeset i årenes løp endret utseende fra :-) til :). Å mestre disse kodene kan generere sosial kapital og tilhørighet til sosiale nettverk. Smilefjeset fungerer da som en markør av den sosiale identiteten til avsenderen av en melding. Det kan også formidle en alders- og kjønnsspesifikk identitet, som vist over. Smilefjeset har som språkkode betraktet, også sin sosiolekt.

Smilefjeset har ikke minst en kreativ dimensjon. Det appellerer til innovatørene blant oss. Derfor finnes det symbol for tannregulering : - # og for party hele natten # - ). I sommervarmen er smilefjeset iført solbriller: 8 -). Disse kreasjonene er sjelden ingredienser i en ordinær melding på sms eller Facebook, men må betraktes som et resultat av en ungdommelig, entreprenørgenerert lek over tastaturet.

Videre har smilefjeset en instrumentell funksjon. En velkjent strategi er å bruke dette tegnet for å understreke at melding er ironisk ment. Dette fordi kommunikasjonen på sms og Facebook mangler de tegn og signaler som vi ellers anvender for å dekode et budskap, som ansiktsuttrykk, øyekontakt og mimikk. I digitale medier har vi bare de visuelle effektene i teksten å støtte oss til. Smilefjeset har følgelig inntatt rollen som ”kroppsspråket” i tekstmeldingene. Dette poenget understøttes av kommunikasjonssjef Astrid Mærum i Lånekassen, en etat som nå bruker smilefjeset på Twitter. Hun begrunner dette med at Lånekassen skal fremstå som vennlig, og at det på Twitter ikke er plass til å uttrykke vennlighet med ord. Smilefjeset kompenserer for dette.

En makttilslørende rolle? Det er nødvendigvis ikke uproblematisk at offentlige etater tar i bruk smilefjeset. Et negativ aspekt kan være at ansatte som benytter smilefjeset i kommunikasjon med brukere, fremstår med mindre autoritet, samtidig som etaten kan virke noe useriøs. Ifølge forsker Karianne Skovholt, Høgkolen i Vestfold, kan Lånekassens bruk av smilefjes tilsløre maktforholdene mellom seg og brukerne ved at det skapes en illusjon om likeverd og nærhet.

Et levedyktig symbol. En av smilefjesets viktigste egenskaper er evnen til å endre fasong og uttrykk i takt med sin samtid. Det ordinære smilefjeset har vært gjenstand for en relativt omfattende nedskjæring ved at nesen har forsvunnet fra den opprinnelige versjonen. Ungdomskulturen har fått sitt smilefjes med caps d: ). Og de fleste bruker i dag de gule, prefabrikkerte smileyene, som også formidler bestemte sinnsstemninger og budskap. Smilefjeset er derfor mer enn en rituell avslutning på en melding, det også er en symbolprodusent med tidstypiske uttrykk.

Et annet utviklingstrekk er at smilefjeset har fått oppgradert sin status, legitmert gjennom ulike etaters bruk av ikonet. Tidligere var symbolet forbeholdt kommunikasjonen mellom venner og kolleger. I dag kan vi motta formelle brev fra ukjente personer og offentlige instanser via epost, signert med avsenders fulle navn og intstitusjonstilknytning – samt et smilefjes.

Vi har lenge registrert at de normative grensene for bruken av smilefjeset forskyves, så vi måper ikke av den grunn : O.

Facebook ruler .....

Facebook er en viktig arena for å ivareta vennskap og sosiale relasjoner. Bruken av sosiale medier i jule- og nyttårshelgen understøtter dette inntrykket. Tall fra Telenor viser at det i løpet av julaften og de første timene av 1. juledag ble sendt 17.1 millioner tekstmeldinger. Dette er 3 millioner færre enn for et år siden. Tilsvarende var det en nedgang på 3 millioner nyttårs-smser sammenlignet med i fjor. Disse endringene kan ses i lys av at mye av jule- og nyttårshilsenene nå blir formidlet via andre sosiale medier, primært Facebook. Hvorfor har dette nettstedet fått en slik posisjon?

Enkelt og effektivt. Statuslinjen på Facebook er velegnet for å sende jule- og nyttårshilsener. Her når vi samtlige Facebook-venner på en gang. Og vennelisten er ofte omfattende. En spørreundersøkelse fra sist høst blant over 800 personer i aldersgruppen 15-40 år viser at det vanligste er å ha 100-300 personer på vennelisten, men mange har langt flere enn dette. Gamle klassekamerater, venner fra skole og studier, familie og søsken topper listen. I tillegg inngår venners venner, ukjente, uvenner og også eks(er). I pre-Facebook-historisk tid ble ikke alle disse tilgodesett med et jule- eller et nyttårsønske. Men alle venner som har aksess til statuslinjen, fanger opp hilsenen. Dette inviterer til interaktivitet. Vennene kan respondere med en egenformulert melding eller ved å trykke på ”liker dette”-knappen. Facebook fungerer da som en nettverksbygger: Nære relasjoner holdes ved like, og overfladiske vennskap kan aktiviseres.

Oppdatert og informert. Statuslinjen gir også innsikt i de ulike fasene av jule- og nyttårsferingen. Her blogger vi om våre aktiviteter, og kan også følge med på venners jule- og nyttårsfeiring. Dermed er vi velinformert om juleforberedelser, som planlagte julebord, julepynting og gavekjøp. I tillegg er vi også oppdatert om dem som hadde fått nok av julekø og julemas. Også nyttårsparties og – forsetter får sin spalteplass. Denne bloggingen er generelt et populært trekk ved Facebook. Om lag 70 % synes dette nettstedet er ok nettopp fordi de liker å bli oppdatert om venners liv.

Høytid og fest. Applikasjonene på Facebook er en vesentlig forklaring på nettsamfunnets popularitet. Disse brukes strategisk. Jule- og nyttårshilsener blir gjerne kombinert med en relevant, julete melodi eller en videosnutt. Mange inviterer til events, som jule- og nyttårsselskap. Slik bidrar Facebook til å formidle og ivareta tradisjoner knyttet til både høytid og fest.

Posører og kikkere. Muligheten til å anskueliggjøre opplevelser er et viktig pre ved Facebook. Ca. 35 % av deltagerne i studien liker å legge ut bilder, mens 70 % liker å se på andres bilder. Facebook har et følgelig et tilbud for både posører og kikkere, og det er ingen grunn til å anta at kikkerne tar ferie. Private bilder som tidligere ble arkivert i et fotoalbum, kan nå betraktes av alle som har tilgang til Facebook-venners profilsider. Dermed avspeiler dette nettstedet en tidstypisk trend der skillet mellom det private og offentlige stadig forskyves.

Noen synes kanskje de viser for mye når de legger ut informasjon om seg selv, men ofte er problemet det andre legger ut. Et negativt aspekt er tagging, dvs. at en legger ut bilder av andre og navngir disse, uten at disse har godkjent dette. Hele 45 % svarer at de er blitt tagget i bilder som de ikke ønsker å bli tagget i. Slik kan en ufrivillig bli eksponert på bilder fra jule- og nyttårsfesten, og også oppleve at slike bilder spres på andre nettsider.

Sosialt og kreativt. En klar fordel ved Facebook er at vi kan sende hilsener mer effektivt og også billigere enn via et ordinært jule- og nyttårskort eller en tekstmelding. I tillegg kan vi personliggjøre meldingene ved å bruke det digitale språkets ulike ingredienser, som sosiolekt/dialekt, forkortelser, tegn og smileys. Facebook har dermed antatt en viktig rolle mht å ivareta og å synliggjøre både tradisjoner og nye trender i markeringen av jul og nyttår. Nettstedet fremstår følgelig som mer enn et supplement til de kjappe sms-ene. Den virtuelle markeringen av høytiden blir både et sosialt og kreativt prosjekt, det siste ved at finesser fra multimediene bidrar til å toppe stemningen.

Facebook har også posisjonert seg som en arena for humor. Vitser som er knyttet til bestemte situasjoner og merkedager, spres fort i dette vennesamfunnet. I overgangen fra jule- og nyttårsfeiring til en hverdag preget av forsetter om trim og trening, fikk denne kjedemeldingen et takknemlig publikum:

Husk fettjevndøgn natt til mandag 3. januar, og still badevekten 4 kilo tilbake!

Godt nyttår!