«Facebook kan bli åpnet for barn» fremgår det av en artikkel i Aftenposten 5. juni d.å. Facebook som har en nedre aldersgrense på 13 år, jobbes nå med løsninger som gjør at barn kan bli medlem gjennom foreldrenes brukerkontoer. Dette må ses i lys av at mange barn allerede er brukere av nettsamfunnet. I fjor var ca 7.5 mill. barn på Facebook, og ifølge undersøkelsen EU Kids Online er et av fire norske barn mellom ni og tolv år på Facebook.
Dermed er det aktuelt å fokusere på barns bruk av dette nettsamfunnet. Hvem har de på vennelisten? Hva liker de, og hva synes de er negativt med dette nettstedet? Disse spørsmålene kan besvares med resultater fra en undersøkelse undertegnede gjennomførte i fjor høst blant ca 1300 personer Facebook-profil. 157 av disse (12 %) var under 13 år.
Foreldre på vennelisten
Figuren under viser at barns Facebook-venneliste er svært sammensatt.
Slektninger, venner fra skolen, fritidsaktivitets- og barndomsvenner topper barns venneliste. Et viktig funn er hele 82 % har foreldre på listen. Dette kan indikere at foreldrene har gitt sin tillatelse til at barna er på Face-book, og også at de følger med på barnas bruk av nettstedet. Listen omfatter også kjærester, eks-er, spilleven-ner og lærere, samt uvenner og ukjente m.m. Dette illustrerer at vennebegrepet på Facebook er sterkt utvidet, og at virtuelle vennskap skiller seg klart fra det tradisjonelt nære og dyadiske vennskapet, ofte assosiert med Tuppen & Lillemor.
Et annet poeng er at barna har bestemte meninger om hvem de ha til Facebook-venn. Ca 70 % har avvist folk de ikke kjenner godt nok, mens 40 % har avvist folk de ikke liker. Videre har ca 50 % slettet noen fra sin liste, mens 13 % selv er blitt slettet fra andres venneliste. Tallene indikerer at barn på dette punktet er strategiske Facebook-brukere. Venneforespørsler avvises, og vennelista justeres.
Statusoppdateringer
Statuslinjen på Facebook omtales gjerne som en arena for imagebygging, der hovedfokuset er å presentere seg selv så gunstig som mulig. Men statusoppdateringene kan bestå av mange ulike type meldinger, noe som fremgår av hvordan barn bruker statusfeltet (se figur under).
Det vanligste i denne gruppen er å dele og kommentere nyheter, poste morsomme meldinger og å gi beskje-der. Et interessant funn er at langt flere deler positive enn negative ting fra hverdagen (50% vs 19%). Dette kan avspeile en reell fordeling av hva de opplever, men det kan også indikere at barn er kjent med at informa-sjon som deles på dette nettstedet, er tilgjengelig for svært mange. Dette kan forklare at barn oftere deler positive enn negative opplevelser på dette nettstedet, noe som også gjelder andre Facebook-brukere.
Positivt og negativt ved Facebook
Facebook er markedsført som et nettsted for vennskap og sosiale relasjoner. Dette finner gjenklang i barns vurderinger av nettsamfunnet. Hele 87 % svarer at Facebook gjør det lettere å holde kontakt med venner, mens 84 % sier at de har fått bedre kontakt med folk som bor langt unna. De legger også vekt på de via Face-book blir oppdatert på hva andre foretar seg. Hva er de negative aspektene? Dette fremgår av figuren under.
Her ser vi at at 2 % av barna er blitt mobbet på Facebook (det totale tall i studien er 3 %), mens 17 % har lagt merke til at andre er blitt mobbet. Ca 20 % er blitt tagget (navngitt) på bilder de ikke ønsker å bli tagget i, og en tilsvarende andel har erfart at andre har lagt ut informasjon om dem som de ikke ønsker skal være på Facebook.
Sosial & Digital
Mange barn har profil på Facebook, selv om de ut fra fra dagens regler er for unge. Et nytt konsept kan gi bar-na tilgang gjennom foreldrenes konto, også fordi foreldre kan ha kontroll over barnas sider. Denne studien antyder at denne strategien alt er tatt i bruk, for en høy andel av barna har foreldrene på sin venneliste.
Barn under 13 år representerer en gruppe som vokser opp med tilgang til ulike typer digitale medier og nett-steder. En av fire svarer at de har egen iPad. Majoriteten har mobil, og de er velkjent med dens ulike finesser. Hele 96 % bruker You Tube, mens 75 % bruker Spotify. Ca 20 % er på Twitter, og noen benytter også Wimp og Flickr.
Det er i lys av denne datainteressen – og kompetansen man kan forstå at mange barn ønsker å være på Face-book. De vil delta der andre er, også fordi Facebook er et velkjent og høyprofilert nettsted, og fordi det ofte fungerer som en informasjonskanal for aktiviteter, treningstider m.v. En justering av aldergrensen må implisere at nettstedet tilpasses barn, bl.a. gjennom forenkling av personverninnstillingene og ved å ivareta og videreut-vikle det sosiale aspektet. Det må også forutsettes at reklame rettet mot barn unngås.
‘Utdrag fra konferanseinnlegg «Fra Facebook til dataspill. Unges digitale hverdag», Oslo. 8.11.2011
Slektninger, venner fra skolen, fritidsaktivitets- og barndomsvenner topper barns venneliste. Et viktig funn er hele 82 % har foreldre på listen. Dette kan indikere at foreldrene har gitt sin tillatelse til at barna er på Face-book, og også at de følger med på barnas bruk av nettstedet. Listen omfatter også kjærester, eks-er, spilleven-ner og lærere, samt uvenner og ukjente m.m. Dette illustrerer at vennebegrepet på Facebook er sterkt utvidet, og at virtuelle vennskap skiller seg klart fra det tradisjonelt nære og dyadiske vennskapet, ofte assosiert med Tuppen & Lillemor.
Et annet poeng er at barna har bestemte meninger om hvem de ha til Facebook-venn. Ca 70 % har avvist folk de ikke kjenner godt nok, mens 40 % har avvist folk de ikke liker. Videre har ca 50 % slettet noen fra sin liste, mens 13 % selv er blitt slettet fra andres venneliste. Tallene indikerer at barn på dette punktet er strategiske Facebook-brukere. Venneforespørsler avvises, og vennelista justeres.
Statusoppdateringer
Statuslinjen på Facebook omtales gjerne som en arena for imagebygging, der hovedfokuset er å presentere seg selv så gunstig som mulig. Men statusoppdateringene kan bestå av mange ulike type meldinger, noe som fremgår av hvordan barn bruker statusfeltet (se figur under).
Det vanligste i denne gruppen er å dele og kommentere nyheter, poste morsomme meldinger og å gi beskje-der. Et interessant funn er at langt flere deler positive enn negative ting fra hverdagen (50% vs 19%). Dette kan avspeile en reell fordeling av hva de opplever, men det kan også indikere at barn er kjent med at informa-sjon som deles på dette nettstedet, er tilgjengelig for svært mange. Dette kan forklare at barn oftere deler positive enn negative opplevelser på dette nettstedet, noe som også gjelder andre Facebook-brukere.
Positivt og negativt ved Facebook
Facebook er markedsført som et nettsted for vennskap og sosiale relasjoner. Dette finner gjenklang i barns vurderinger av nettsamfunnet. Hele 87 % svarer at Facebook gjør det lettere å holde kontakt med venner, mens 84 % sier at de har fått bedre kontakt med folk som bor langt unna. De legger også vekt på de via Face-book blir oppdatert på hva andre foretar seg. Hva er de negative aspektene? Dette fremgår av figuren under.
Her ser vi at at 2 % av barna er blitt mobbet på Facebook (det totale tall i studien er 3 %), mens 17 % har lagt merke til at andre er blitt mobbet. Ca 20 % er blitt tagget (navngitt) på bilder de ikke ønsker å bli tagget i, og en tilsvarende andel har erfart at andre har lagt ut informasjon om dem som de ikke ønsker skal være på Facebook.
Sosial & Digital
Mange barn har profil på Facebook, selv om de ut fra fra dagens regler er for unge. Et nytt konsept kan gi bar-na tilgang gjennom foreldrenes konto, også fordi foreldre kan ha kontroll over barnas sider. Denne studien antyder at denne strategien alt er tatt i bruk, for en høy andel av barna har foreldrene på sin venneliste.
Barn under 13 år representerer en gruppe som vokser opp med tilgang til ulike typer digitale medier og nett-steder. En av fire svarer at de har egen iPad. Majoriteten har mobil, og de er velkjent med dens ulike finesser. Hele 96 % bruker You Tube, mens 75 % bruker Spotify. Ca 20 % er på Twitter, og noen benytter også Wimp og Flickr.
Det er i lys av denne datainteressen – og kompetansen man kan forstå at mange barn ønsker å være på Face-book. De vil delta der andre er, også fordi Facebook er et velkjent og høyprofilert nettsted, og fordi det ofte fungerer som en informasjonskanal for aktiviteter, treningstider m.v. En justering av aldergrensen må implisere at nettstedet tilpasses barn, bl.a. gjennom forenkling av personverninnstillingene og ved å ivareta og videreut-vikle det sosiale aspektet. Det må også forutsettes at reklame rettet mot barn unngås.
‘Utdrag fra konferanseinnlegg «Fra Facebook til dataspill. Unges digitale hverdag», Oslo. 8.11.2011
