tirsdag 28. august 2012
lørdag 18. august 2012
Ung og uutholdelig rik på Twitter
Twitter ble opprettet i 2006, og har ca 340 000 brukere i Norge. Her har en i hovedsak fokusert på i voksnes bruk av twitter, og i særdeleshet tvitringen til kjendiser, journalister og det meningsbærende ”Kommentariatet” . Men også ungdom har inntatt mediet, noen på en særdeles oppsiktsvekkende måte.
Rich Kids Of Instagram (RKOI) Ref. richkidsofinstagram.tumblr.com
Denne gruppen består av amerikansk ungdom fra svært velstående familier som har valgt å flashe sin rikdom og sin ekstravagante livsstil på Twitter. På en egen hashtag: #rkoi deler de bilder av sine biler, smykker, klokker, yachter etc., dvs. kjente merkevareprodukter som symboliserer høy økonomisk kapital.
Hvorfor fremvise sine ressurser og sin levemåte på Twitter, og dermed i offentlige rom? For det første er det å fremvise et ekstravagant forbruk ikke et nytt fenomen. Å synliggjøre at en er ekstremt velstående er en velkjent strategi for å skille seg ut fra andre, i denne sammenheng også annen rik ungdom. Borgerskapets diskrete sjarm er langt unna den livsstil denne gruppen representerer. For hvorfor være ekstremt rik, ha flotte biler, smykker etc. når ingen ser det? Et talende eksempel er et Instagrambilde der det helles ut dyr champagne. Man er altså så rik at det ikke spiller noen rolle.
For det andre reflekterer denne saken en type trend blant svært rik ungdom. Et nærliggende eksempel er velstående, svenske ungdommer som kjøper dyr champagne for å helle den ut, såkalt ”vasking”. Dette blir for disse den ultimate måten å synliggjøre rikdommen på. Konseptet inngår også i dagens slogan om å ”vise hvem man er”, selvsagt i en noe outrert form.
Et tredje poeng er valget av Twitter som arena for å fronte denne styrtrike ungdomskulturen. Dette kan ses i sammenheng med at Twitter har et adresseringsprinsipp # som gjør at en kan søke opp bestemte temaer og grupper, som # rkoi. Bilder og informasjon som postes her, blir offentlig tilgjengelig. Å dele dette på Facebook blir ikke like attraktivt. Når eksempelvis bare de på vennelisten kan følge med på de siste innkjøp og de spektakulære planene for week-enden, gir ikke dette tilsvarende oppmerksomhet. Dette innenfor en ramme der imagebygging er et must.
Dessuten er Twitter et kjapt medium, man retweeter meldinger slik at disse når ut til stadig flere. Slik gir Twitter også et gunstig reklameopplegg for RKOI-erne. I tillegg utnyttes potensialet i Twitter optimalt. Man kan sende bilder med tweeten, og dermed illustrere sitt liv. Og Twitters iboende krav om at meldinger må være på max 140 tegn, er godt tilpasset en tidstypisk, kjapp og ungdommelig uttrykksform. Man trenger ikke bruke tid på å formulere viktige statements. Og bilder er talende nok, for den visuelle kulturen står sterkt i dagen samfunn.
Denne formen for fremvisning av et ekstavagant forbruk forutsetter både en økonomisk og en kulturell basis for at en slik trend kan oppstå. Men også preferanser og verdigrunnlag er avgjørende. For andre personer, inkludert like rike unge, kan denne livsstileksponeringen fremstå som både vulgær, smakløs og ”harry” .
Her i landet er det først og fremst tabloidene som informerer om livsstilen til de unge og rike, som valg av utested, klesmerke m.v. Trender kan imidlertid spre seg gjennom sosiale medier. De kan også finne sin motsats, som humoristiske versjoner av å presentere sin livsstil, uavhengig av hvilket ungdomsmiljø en tilhører. På den andre siden kan en jo også hevde at RKOI-erne fremstår som morsomme nok.
I RKOI-ernes konsept inngår at en flagger hvor en er og hvor en skal, igjen for å vise eksklusivitet og et romslig budsjett. En har derfor diskutert sikkerhetsspørsmål, som hvorvidt disse rike unge utsetter seg for kidnapping. Andre mener at dette enkelt kan løses ved at det kanaliseres ressurser til sikkerhetsvakter, at denne gruppen logger seg av Twitter, og at det er langt viktigere samfunnsspørsmål å finne løsninger på.
#detteerviheltenigi
Rich Kids Of Instagram (RKOI) Ref. richkidsofinstagram.tumblr.com
Denne gruppen består av amerikansk ungdom fra svært velstående familier som har valgt å flashe sin rikdom og sin ekstravagante livsstil på Twitter. På en egen hashtag: #rkoi deler de bilder av sine biler, smykker, klokker, yachter etc., dvs. kjente merkevareprodukter som symboliserer høy økonomisk kapital.
Hvorfor fremvise sine ressurser og sin levemåte på Twitter, og dermed i offentlige rom? For det første er det å fremvise et ekstravagant forbruk ikke et nytt fenomen. Å synliggjøre at en er ekstremt velstående er en velkjent strategi for å skille seg ut fra andre, i denne sammenheng også annen rik ungdom. Borgerskapets diskrete sjarm er langt unna den livsstil denne gruppen representerer. For hvorfor være ekstremt rik, ha flotte biler, smykker etc. når ingen ser det? Et talende eksempel er et Instagrambilde der det helles ut dyr champagne. Man er altså så rik at det ikke spiller noen rolle.
For det andre reflekterer denne saken en type trend blant svært rik ungdom. Et nærliggende eksempel er velstående, svenske ungdommer som kjøper dyr champagne for å helle den ut, såkalt ”vasking”. Dette blir for disse den ultimate måten å synliggjøre rikdommen på. Konseptet inngår også i dagens slogan om å ”vise hvem man er”, selvsagt i en noe outrert form.
Et tredje poeng er valget av Twitter som arena for å fronte denne styrtrike ungdomskulturen. Dette kan ses i sammenheng med at Twitter har et adresseringsprinsipp # som gjør at en kan søke opp bestemte temaer og grupper, som # rkoi. Bilder og informasjon som postes her, blir offentlig tilgjengelig. Å dele dette på Facebook blir ikke like attraktivt. Når eksempelvis bare de på vennelisten kan følge med på de siste innkjøp og de spektakulære planene for week-enden, gir ikke dette tilsvarende oppmerksomhet. Dette innenfor en ramme der imagebygging er et must.
Dessuten er Twitter et kjapt medium, man retweeter meldinger slik at disse når ut til stadig flere. Slik gir Twitter også et gunstig reklameopplegg for RKOI-erne. I tillegg utnyttes potensialet i Twitter optimalt. Man kan sende bilder med tweeten, og dermed illustrere sitt liv. Og Twitters iboende krav om at meldinger må være på max 140 tegn, er godt tilpasset en tidstypisk, kjapp og ungdommelig uttrykksform. Man trenger ikke bruke tid på å formulere viktige statements. Og bilder er talende nok, for den visuelle kulturen står sterkt i dagen samfunn.
Denne formen for fremvisning av et ekstavagant forbruk forutsetter både en økonomisk og en kulturell basis for at en slik trend kan oppstå. Men også preferanser og verdigrunnlag er avgjørende. For andre personer, inkludert like rike unge, kan denne livsstileksponeringen fremstå som både vulgær, smakløs og ”harry” .
Her i landet er det først og fremst tabloidene som informerer om livsstilen til de unge og rike, som valg av utested, klesmerke m.v. Trender kan imidlertid spre seg gjennom sosiale medier. De kan også finne sin motsats, som humoristiske versjoner av å presentere sin livsstil, uavhengig av hvilket ungdomsmiljø en tilhører. På den andre siden kan en jo også hevde at RKOI-erne fremstår som morsomme nok.
I RKOI-ernes konsept inngår at en flagger hvor en er og hvor en skal, igjen for å vise eksklusivitet og et romslig budsjett. En har derfor diskutert sikkerhetsspørsmål, som hvorvidt disse rike unge utsetter seg for kidnapping. Andre mener at dette enkelt kan løses ved at det kanaliseres ressurser til sikkerhetsvakter, at denne gruppen logger seg av Twitter, og at det er langt viktigere samfunnsspørsmål å finne løsninger på.
#detteerviheltenigi
fredag 8. juni 2012
Barn på Facebook
«Facebook kan bli åpnet for barn» fremgår det av en artikkel i Aftenposten 5. juni d.å. Facebook som har en nedre aldersgrense på 13 år, jobbes nå med løsninger som gjør at barn kan bli medlem gjennom foreldrenes brukerkontoer. Dette må ses i lys av at mange barn allerede er brukere av nettsamfunnet. I fjor var ca 7.5 mill. barn på Facebook, og ifølge undersøkelsen EU Kids Online er et av fire norske barn mellom ni og tolv år på Facebook.
Dermed er det aktuelt å fokusere på barns bruk av dette nettsamfunnet. Hvem har de på vennelisten? Hva liker de, og hva synes de er negativt med dette nettstedet? Disse spørsmålene kan besvares med resultater fra en undersøkelse undertegnede gjennomførte i fjor høst blant ca 1300 personer Facebook-profil. 157 av disse (12 %) var under 13 år.
Foreldre på vennelisten
Figuren under viser at barns Facebook-venneliste er svært sammensatt.
Slektninger, venner fra skolen, fritidsaktivitets- og barndomsvenner topper barns venneliste. Et viktig funn er hele 82 % har foreldre på listen. Dette kan indikere at foreldrene har gitt sin tillatelse til at barna er på Face-book, og også at de følger med på barnas bruk av nettstedet. Listen omfatter også kjærester, eks-er, spilleven-ner og lærere, samt uvenner og ukjente m.m. Dette illustrerer at vennebegrepet på Facebook er sterkt utvidet, og at virtuelle vennskap skiller seg klart fra det tradisjonelt nære og dyadiske vennskapet, ofte assosiert med Tuppen & Lillemor.
Et annet poeng er at barna har bestemte meninger om hvem de ha til Facebook-venn. Ca 70 % har avvist folk de ikke kjenner godt nok, mens 40 % har avvist folk de ikke liker. Videre har ca 50 % slettet noen fra sin liste, mens 13 % selv er blitt slettet fra andres venneliste. Tallene indikerer at barn på dette punktet er strategiske Facebook-brukere. Venneforespørsler avvises, og vennelista justeres.
Statusoppdateringer
Statuslinjen på Facebook omtales gjerne som en arena for imagebygging, der hovedfokuset er å presentere seg selv så gunstig som mulig. Men statusoppdateringene kan bestå av mange ulike type meldinger, noe som fremgår av hvordan barn bruker statusfeltet (se figur under).
Det vanligste i denne gruppen er å dele og kommentere nyheter, poste morsomme meldinger og å gi beskje-der. Et interessant funn er at langt flere deler positive enn negative ting fra hverdagen (50% vs 19%). Dette kan avspeile en reell fordeling av hva de opplever, men det kan også indikere at barn er kjent med at informa-sjon som deles på dette nettstedet, er tilgjengelig for svært mange. Dette kan forklare at barn oftere deler positive enn negative opplevelser på dette nettstedet, noe som også gjelder andre Facebook-brukere.
Positivt og negativt ved Facebook
Facebook er markedsført som et nettsted for vennskap og sosiale relasjoner. Dette finner gjenklang i barns vurderinger av nettsamfunnet. Hele 87 % svarer at Facebook gjør det lettere å holde kontakt med venner, mens 84 % sier at de har fått bedre kontakt med folk som bor langt unna. De legger også vekt på de via Face-book blir oppdatert på hva andre foretar seg. Hva er de negative aspektene? Dette fremgår av figuren under.
Her ser vi at at 2 % av barna er blitt mobbet på Facebook (det totale tall i studien er 3 %), mens 17 % har lagt merke til at andre er blitt mobbet. Ca 20 % er blitt tagget (navngitt) på bilder de ikke ønsker å bli tagget i, og en tilsvarende andel har erfart at andre har lagt ut informasjon om dem som de ikke ønsker skal være på Facebook.
Sosial & Digital
Mange barn har profil på Facebook, selv om de ut fra fra dagens regler er for unge. Et nytt konsept kan gi bar-na tilgang gjennom foreldrenes konto, også fordi foreldre kan ha kontroll over barnas sider. Denne studien antyder at denne strategien alt er tatt i bruk, for en høy andel av barna har foreldrene på sin venneliste.
Barn under 13 år representerer en gruppe som vokser opp med tilgang til ulike typer digitale medier og nett-steder. En av fire svarer at de har egen iPad. Majoriteten har mobil, og de er velkjent med dens ulike finesser. Hele 96 % bruker You Tube, mens 75 % bruker Spotify. Ca 20 % er på Twitter, og noen benytter også Wimp og Flickr.
Det er i lys av denne datainteressen – og kompetansen man kan forstå at mange barn ønsker å være på Face-book. De vil delta der andre er, også fordi Facebook er et velkjent og høyprofilert nettsted, og fordi det ofte fungerer som en informasjonskanal for aktiviteter, treningstider m.v. En justering av aldergrensen må implisere at nettstedet tilpasses barn, bl.a. gjennom forenkling av personverninnstillingene og ved å ivareta og videreut-vikle det sosiale aspektet. Det må også forutsettes at reklame rettet mot barn unngås.
‘Utdrag fra konferanseinnlegg «Fra Facebook til dataspill. Unges digitale hverdag», Oslo. 8.11.2011
Slektninger, venner fra skolen, fritidsaktivitets- og barndomsvenner topper barns venneliste. Et viktig funn er hele 82 % har foreldre på listen. Dette kan indikere at foreldrene har gitt sin tillatelse til at barna er på Face-book, og også at de følger med på barnas bruk av nettstedet. Listen omfatter også kjærester, eks-er, spilleven-ner og lærere, samt uvenner og ukjente m.m. Dette illustrerer at vennebegrepet på Facebook er sterkt utvidet, og at virtuelle vennskap skiller seg klart fra det tradisjonelt nære og dyadiske vennskapet, ofte assosiert med Tuppen & Lillemor.
Et annet poeng er at barna har bestemte meninger om hvem de ha til Facebook-venn. Ca 70 % har avvist folk de ikke kjenner godt nok, mens 40 % har avvist folk de ikke liker. Videre har ca 50 % slettet noen fra sin liste, mens 13 % selv er blitt slettet fra andres venneliste. Tallene indikerer at barn på dette punktet er strategiske Facebook-brukere. Venneforespørsler avvises, og vennelista justeres.
Statusoppdateringer
Statuslinjen på Facebook omtales gjerne som en arena for imagebygging, der hovedfokuset er å presentere seg selv så gunstig som mulig. Men statusoppdateringene kan bestå av mange ulike type meldinger, noe som fremgår av hvordan barn bruker statusfeltet (se figur under).
Det vanligste i denne gruppen er å dele og kommentere nyheter, poste morsomme meldinger og å gi beskje-der. Et interessant funn er at langt flere deler positive enn negative ting fra hverdagen (50% vs 19%). Dette kan avspeile en reell fordeling av hva de opplever, men det kan også indikere at barn er kjent med at informa-sjon som deles på dette nettstedet, er tilgjengelig for svært mange. Dette kan forklare at barn oftere deler positive enn negative opplevelser på dette nettstedet, noe som også gjelder andre Facebook-brukere.
Positivt og negativt ved Facebook
Facebook er markedsført som et nettsted for vennskap og sosiale relasjoner. Dette finner gjenklang i barns vurderinger av nettsamfunnet. Hele 87 % svarer at Facebook gjør det lettere å holde kontakt med venner, mens 84 % sier at de har fått bedre kontakt med folk som bor langt unna. De legger også vekt på de via Face-book blir oppdatert på hva andre foretar seg. Hva er de negative aspektene? Dette fremgår av figuren under.
Her ser vi at at 2 % av barna er blitt mobbet på Facebook (det totale tall i studien er 3 %), mens 17 % har lagt merke til at andre er blitt mobbet. Ca 20 % er blitt tagget (navngitt) på bilder de ikke ønsker å bli tagget i, og en tilsvarende andel har erfart at andre har lagt ut informasjon om dem som de ikke ønsker skal være på Facebook.
Sosial & Digital
Mange barn har profil på Facebook, selv om de ut fra fra dagens regler er for unge. Et nytt konsept kan gi bar-na tilgang gjennom foreldrenes konto, også fordi foreldre kan ha kontroll over barnas sider. Denne studien antyder at denne strategien alt er tatt i bruk, for en høy andel av barna har foreldrene på sin venneliste.
Barn under 13 år representerer en gruppe som vokser opp med tilgang til ulike typer digitale medier og nett-steder. En av fire svarer at de har egen iPad. Majoriteten har mobil, og de er velkjent med dens ulike finesser. Hele 96 % bruker You Tube, mens 75 % bruker Spotify. Ca 20 % er på Twitter, og noen benytter også Wimp og Flickr.
Det er i lys av denne datainteressen – og kompetansen man kan forstå at mange barn ønsker å være på Face-book. De vil delta der andre er, også fordi Facebook er et velkjent og høyprofilert nettsted, og fordi det ofte fungerer som en informasjonskanal for aktiviteter, treningstider m.v. En justering av aldergrensen må implisere at nettstedet tilpasses barn, bl.a. gjennom forenkling av personverninnstillingene og ved å ivareta og videreut-vikle det sosiale aspektet. Det må også forutsettes at reklame rettet mot barn unngås.
‘Utdrag fra konferanseinnlegg «Fra Facebook til dataspill. Unges digitale hverdag», Oslo. 8.11.2011
torsdag 19. april 2012
FACEBOOK SETTER DAGSORDEN
Facebook satte overraskende dagsorden i rettsaken mot Anders Behring Breivik. I starten av dag 2 måtte saken utsettes i ca. en time mens retten tok stilling til habiliteten til meddommer Thomas Indrebø. Bakgrunnen for dette var meldingen ”Dødsstraff er det eneste rettferdige i denne saken!!!!!!!!!!!”, som Indrebø hadde postet på VG netts Facebookside 23. juli. Her ytrer han seg om skyld og straff, og konklusjonen ble som kjent at Indrebø ble erklært inhabil og måtte fratre.
Habilitetssaken er prinsipielt interessant. Etter mitt skjønn indikerer den at Domstolene ikke er på høyden med utviklingen i og bruken av sosiale medier, og med den innflytelse disse kan ha på ulike områder i samfunnet. Indrebø var på samme måte som de øvrige meddommerne, intervjuet om hvorvidt han hadde uttalt seg om saken i sosiale medier, uten at dette ble avdekket. Ifølge Indrebø hadde han glemt denne meldingen, med de følger dette fikk for progresjonen i straffesaken.
Egenerklæringer og kallenavn
Denne rettssaken som er den største i Norge i etterkrigstiden, har vært forberedt i flere måneder. Et betimelig spørsmål er derfor: Hvorfor ble ikke denne Facebook-meldingen oppdaget tidligere?
En forklaring kan være at undersøkelsene av aktiviteten på sosiale medier var basert på hva de potensielle meddommeres selv fortalte. En annen forklaring kan være at denne meldingen var postet under et kallenavn: Thomas Ciccone. Dersom Domstolens ansatte søkte etter digitale spor knyttet til personens eget navn, oppdaget de ikke at det var Indrebø som hadde postet ytringen. Hans identitet ble imidlertid klarlagt og også videreformidlet av en journalist knyttet til nettstedet vepsen.no. Det var altså profesjonelle aktører i den forstand at de følger debatter på sosiale medier, som forhindret en større rettsskandale.
Dette aktualiserer at en i godkjenningsprosessen av meddommere må stille flere og mer inngående spørsmål om bruken av Facebook og andre sosiale medier, eksempelvis om opererer med nick, dvs. andre navn enn sitt eget. I tillegg må det gjennomføres systematiske søk på ulike digitale arenaer.
Facebook som offentlig arena
Denne saken synliggjør at Facebook og andre sosiale medier må oppfattes som offentlige arenaer. Mange bruker Facebook til interne diskusjoner med bestemte venner. Men de fleste har langt flere Facebook-venner enn de man kommuniserer med om et bestemt tema. Også andre kan følge med i og også videreformidle poeng fra den «private» samtalen, gitt at det ikke er lagt inn spesielle innstillinger. Tilsvarende kan ytringer på diskusjonssider registreres av langt flere enn de som deltar i en nettdebatt. Brukere av sosiale medier bør derfor forholde seg til at alle uttalelser på nett, inkluderte de som er nedfelt i affekt, er å regne som søkbare.
Personlige ytringer på internett kan derfor representere et problem når man søker en jobb eller får et verv der stilles bestemte forventinger til atferd og holdninger. Det er flere eksempler på at «interne» ytringer på Facebook har resultert i at en person må slutte i jobben eller trekke seg fra et politisk verv. Meddommeres bruk av Facebook har også tidligere influert i straffesaker. I et tilfelle diskuterte en meddommer straffeutmålingen med sine Facebookvenner. Han ble erklært inhabil, rettssaken ble hevet og måtte settes opp på nytt.
Fremveksten av sosiale medier representerer en utfordring, også for domstolene. I tillegg til å informere og vurdere potensielle meddommere om habilitetsspørsmål, bør man også foreta egne og grundige undersøkelser. Også med henblikk på at en person kan ha interesse av å skjule at en er inhabil.
Et paradoks
I forberedelsen til straffesaken mot ABB har kartleggingen av hans bruk av internett og sosiale medier hatt en sentral plass, også hans bruk av kallenavn.
Det er derfor et paradoks at erfaringer og kunnskap fra denne gjennomgangen, ikke har tilflytt de personene som skulle godkjenne meddommerne. Dette også sett i lys av at det nå fremkommer at Indrebø ikke bare postet en, men flere meldinger på Facebook av relevans for straffesaken lenge før den startet. Eksempelvis denne fra 13. november 2011 (Dagbladet, 19.4.):
«I morgen blir det SIRKUS utenfor og i Oslo Tinghus. Cant’t wait!!!».
Habilitetssaken er prinsipielt interessant. Etter mitt skjønn indikerer den at Domstolene ikke er på høyden med utviklingen i og bruken av sosiale medier, og med den innflytelse disse kan ha på ulike områder i samfunnet. Indrebø var på samme måte som de øvrige meddommerne, intervjuet om hvorvidt han hadde uttalt seg om saken i sosiale medier, uten at dette ble avdekket. Ifølge Indrebø hadde han glemt denne meldingen, med de følger dette fikk for progresjonen i straffesaken.
Egenerklæringer og kallenavn
Denne rettssaken som er den største i Norge i etterkrigstiden, har vært forberedt i flere måneder. Et betimelig spørsmål er derfor: Hvorfor ble ikke denne Facebook-meldingen oppdaget tidligere?
En forklaring kan være at undersøkelsene av aktiviteten på sosiale medier var basert på hva de potensielle meddommeres selv fortalte. En annen forklaring kan være at denne meldingen var postet under et kallenavn: Thomas Ciccone. Dersom Domstolens ansatte søkte etter digitale spor knyttet til personens eget navn, oppdaget de ikke at det var Indrebø som hadde postet ytringen. Hans identitet ble imidlertid klarlagt og også videreformidlet av en journalist knyttet til nettstedet vepsen.no. Det var altså profesjonelle aktører i den forstand at de følger debatter på sosiale medier, som forhindret en større rettsskandale.
Dette aktualiserer at en i godkjenningsprosessen av meddommere må stille flere og mer inngående spørsmål om bruken av Facebook og andre sosiale medier, eksempelvis om opererer med nick, dvs. andre navn enn sitt eget. I tillegg må det gjennomføres systematiske søk på ulike digitale arenaer.
Facebook som offentlig arena
Denne saken synliggjør at Facebook og andre sosiale medier må oppfattes som offentlige arenaer. Mange bruker Facebook til interne diskusjoner med bestemte venner. Men de fleste har langt flere Facebook-venner enn de man kommuniserer med om et bestemt tema. Også andre kan følge med i og også videreformidle poeng fra den «private» samtalen, gitt at det ikke er lagt inn spesielle innstillinger. Tilsvarende kan ytringer på diskusjonssider registreres av langt flere enn de som deltar i en nettdebatt. Brukere av sosiale medier bør derfor forholde seg til at alle uttalelser på nett, inkluderte de som er nedfelt i affekt, er å regne som søkbare.
Personlige ytringer på internett kan derfor representere et problem når man søker en jobb eller får et verv der stilles bestemte forventinger til atferd og holdninger. Det er flere eksempler på at «interne» ytringer på Facebook har resultert i at en person må slutte i jobben eller trekke seg fra et politisk verv. Meddommeres bruk av Facebook har også tidligere influert i straffesaker. I et tilfelle diskuterte en meddommer straffeutmålingen med sine Facebookvenner. Han ble erklært inhabil, rettssaken ble hevet og måtte settes opp på nytt.
Fremveksten av sosiale medier representerer en utfordring, også for domstolene. I tillegg til å informere og vurdere potensielle meddommere om habilitetsspørsmål, bør man også foreta egne og grundige undersøkelser. Også med henblikk på at en person kan ha interesse av å skjule at en er inhabil.
Et paradoks
I forberedelsen til straffesaken mot ABB har kartleggingen av hans bruk av internett og sosiale medier hatt en sentral plass, også hans bruk av kallenavn.
Det er derfor et paradoks at erfaringer og kunnskap fra denne gjennomgangen, ikke har tilflytt de personene som skulle godkjenne meddommerne. Dette også sett i lys av at det nå fremkommer at Indrebø ikke bare postet en, men flere meldinger på Facebook av relevans for straffesaken lenge før den startet. Eksempelvis denne fra 13. november 2011 (Dagbladet, 19.4.):
«I morgen blir det SIRKUS utenfor og i Oslo Tinghus. Cant’t wait!!!».
lørdag 31. mars 2012
Sosial og Digital på The Gathering
Hvorfor bytte ut ski, snøkrystaller og uteliv med påskeferie i Vikingskipet på Hamar? Spørsmålet antyder at tida er inne for The Gathering (TG), arrangementet som hver påske samler data- og spillinteresserte. I år er ca 5000 personer påmeldt, og alt er godt tilrettelagt for avviklingen av påskens digitale eventyr, TG12, fra 4. til 8. april.
Både tilstrømningen av dataspillere og det totale konseptet med påfyll av både kunnskap og underholdning gjør TG til en spennende forskningsarena. I fjor gjennomførte jeg en spørreundersøkelse blant deltagerne på TG11, og her presenteres resultater og trender fra denne studien.
Det sosiale er viktigst!
Hva er det viktigste med å delta på TG? Dette spørsmålet inngikk i spørreundersøkelsen, som ca 1000 personer deltok i. Disse tok stilling til en rekke momenter som var listet opp på TG11-programmet, og som kunne inspirere dem til å melde seg på datapartyet.
Figur 1. Viktig for å delta på TG. Prosent ”ja” på hvert moment. (N=952/954)
Her fremgår det at det viktigste med å delta på TG, var det sosiale aspektet. Hele 96 % av deltagerne svarte at dette var det viktigste momentet. Deretter følger ”å spille” (80 %), underholdningstilbudene (74 %) og å utveksle erfaringer (66 %). Å holde seg oppdatert og å utvikle egne ferdigheter var også viktig, henholdsvis 62 % og 56 % vektla disse faktorene. Seminarer og konkurranser kom lavest ut i rangeringen av viktige momenter, men likevel var det over 30 % som hadde disse med i sin vurdering.
TG-deltagerne, som oppholder seg i flere døgn i Vikingskipet, kan oppfattes som ”nerdete” og isolerte. Det er dermed interessant at så å si samtlige deltagere vurderte det sosiale som det viktigste med å delta på TG.
Fra PC til iPad
Et annet interessant resultat gjelder bruken av utstyr for ataspill. Deltagerne i studien tok stilling til en listing av ulike typer plattformer for dataspill, og kunne krysse av for flere alternativer. Figuren under viser hvilke plattformer de brukte.
Figur 2. Hvilket utstyr en vanligvis spiller dataspill på? Prosent (N=957)
Ikke uventet spiller ca 100 % av deltagerne dataspill på PC/Mac. Også Playstation, Xbox og Wii er populært, halvparten av deltagerne bruker disse. Ca 30 prosent spiller dataspill på mobil/iPhone. Dette er en høyere andel sammenlignet med TG10, da 20 % brukte mobil/iPhone til dataspill. Nytt i denne studien er iPad; 5 % spiller dataspill på iPad.
Trender på TG
Studien fra TG11 viser at det sosiale apektet med muligheten til å treffe og bli kjent med andre gamere og å utveksle erfaringer med disse, er den viktigste grunnen til å delta på datapartyet. Dette bidrar til å endre imagen til dataspillere, som tradisjonelt er oppfattet som isolerte nerder. I dag er bildet av dataspillerne langt mer nyansert. Det er økt fokus på at spillerne samarbeider, at de holder kontakt via ulike digitale medier, og at de følgelig er sosiale på nye måter Et annet resultat er at TG-ere kjapt orienterer seg mht bruk av ny teknologi. Også iPad og nettbrett er blitt plattformer for dataspill.
The Gathering har posisjonert seg som en interessant arena for både studie- og jobbrekrutting og for produktreklame. TG-ere betraktes som en spennende og digital kompetent gruppe. Derfor vil jeg også studere årets deltagere via en spørreundersøkelse, der formålet bl.a. er å fange nye trender, som bruken av Facebook som plattform for dataspill.
Både tilstrømningen av dataspillere og det totale konseptet med påfyll av både kunnskap og underholdning gjør TG til en spennende forskningsarena. I fjor gjennomførte jeg en spørreundersøkelse blant deltagerne på TG11, og her presenteres resultater og trender fra denne studien.
Det sosiale er viktigst!
Hva er det viktigste med å delta på TG? Dette spørsmålet inngikk i spørreundersøkelsen, som ca 1000 personer deltok i. Disse tok stilling til en rekke momenter som var listet opp på TG11-programmet, og som kunne inspirere dem til å melde seg på datapartyet.
Figur 1. Viktig for å delta på TG. Prosent ”ja” på hvert moment. (N=952/954)
Her fremgår det at det viktigste med å delta på TG, var det sosiale aspektet. Hele 96 % av deltagerne svarte at dette var det viktigste momentet. Deretter følger ”å spille” (80 %), underholdningstilbudene (74 %) og å utveksle erfaringer (66 %). Å holde seg oppdatert og å utvikle egne ferdigheter var også viktig, henholdsvis 62 % og 56 % vektla disse faktorene. Seminarer og konkurranser kom lavest ut i rangeringen av viktige momenter, men likevel var det over 30 % som hadde disse med i sin vurdering.
TG-deltagerne, som oppholder seg i flere døgn i Vikingskipet, kan oppfattes som ”nerdete” og isolerte. Det er dermed interessant at så å si samtlige deltagere vurderte det sosiale som det viktigste med å delta på TG.
Fra PC til iPad
Et annet interessant resultat gjelder bruken av utstyr for ataspill. Deltagerne i studien tok stilling til en listing av ulike typer plattformer for dataspill, og kunne krysse av for flere alternativer. Figuren under viser hvilke plattformer de brukte.
Figur 2. Hvilket utstyr en vanligvis spiller dataspill på? Prosent (N=957)
Ikke uventet spiller ca 100 % av deltagerne dataspill på PC/Mac. Også Playstation, Xbox og Wii er populært, halvparten av deltagerne bruker disse. Ca 30 prosent spiller dataspill på mobil/iPhone. Dette er en høyere andel sammenlignet med TG10, da 20 % brukte mobil/iPhone til dataspill. Nytt i denne studien er iPad; 5 % spiller dataspill på iPad.
Trender på TG
Studien fra TG11 viser at det sosiale apektet med muligheten til å treffe og bli kjent med andre gamere og å utveksle erfaringer med disse, er den viktigste grunnen til å delta på datapartyet. Dette bidrar til å endre imagen til dataspillere, som tradisjonelt er oppfattet som isolerte nerder. I dag er bildet av dataspillerne langt mer nyansert. Det er økt fokus på at spillerne samarbeider, at de holder kontakt via ulike digitale medier, og at de følgelig er sosiale på nye måter Et annet resultat er at TG-ere kjapt orienterer seg mht bruk av ny teknologi. Også iPad og nettbrett er blitt plattformer for dataspill.
The Gathering har posisjonert seg som en interessant arena for både studie- og jobbrekrutting og for produktreklame. TG-ere betraktes som en spennende og digital kompetent gruppe. Derfor vil jeg også studere årets deltagere via en spørreundersøkelse, der formålet bl.a. er å fange nye trender, som bruken av Facebook som plattform for dataspill.
fredag 17. februar 2012
Lærere på Facebook
Læreres bruk av Facebook har nylig vært fokusert i mediene. Det ble debattert om elever og lærere bør være venner på dette nettstedet. Og også om lærere kan skille mellom sin yrkes- og fritidsrolle, dette knyttet til hvilke ytringer lærere kan dele på Facebook.
Facebookvennskap mellom elever og lærere
Tall fra en spørreundersøkelse undertegnede gjennomførte høsten 2011 blant ca 1300 personer fra 9 – 39 år +, viser at mange elever har lærere som Facebookvenner.
Figur. Elever med lærere som Facebookvenner, etter alder. %.
Ca 20 % av elever under 13 år har lærere på vennelista, mens dette gjelder for 25 % av 13-15-åringene. Andelen med lærervenner øker med alderen, og innenfor gruppen 18-22 år (studenter) har 45 % lærere på vennelista. Det kan være positivt at de yngste elevene har lærere som venner. Nærværet av lærere (og foreldre) kan innvirke på barn og unges bevissthet om hvilke meldinger de poster.
Lærer- og elevrolle
Vennskap mellom lærere og elever på Facebook er likevel svært omdiskutert. For det første fordi det muliggjør ”kikking” og ”overvåkning” av hverandres privatliv. For det andre fordi Facebookvennskapet kan utfordre grensene mellom elev- og lærerrollen. Et tydelig eksempel på dette er meldingen ”skal knuse trynet ditt så du drukner i ditt eget blod”, som en lærerassistent skrev til en elev han var venn med på Facebook (Lofotposten 7.2.d.å.). Foranledningen var en klasseutflukt som eleven spøkefullt hadde kommentert. Trusselen representerte et klart brudd med lærerrollen, og vedkommende mistet jobben.
Privat og offentlig rolle
Stor oppmerksomhet fikk også lærervikaren i barneskolen som publiserte meldinger på sin Facebookside som kunne oppfattes som støtte til massedrapsmannen fra Utøya, bl.a.: ”Godgutten gjør en god figur på TV”. Dette utsagnet, som ble postet etter fengslingsmøtet i Oslo tingrett, var en av faktorene som førte til at lærervikaren sluttet i sin stilling (Hamar Arbeiderblad, 10.1. d.å.).
Også dette eksempelet belyser spørsmålet om lærere kan opptre som ”privatpersoner” på Facebook. Lærervikaren argumenterte med at utsagnene var ”ekstremsporthumor”. Han ønsket å provosere, og mente at det måtte være mulig å skille mellom fritid og lærerjobb. Men aktivitetene hans rokket ved folks rettsfølelse, og med forventninger om at læreren skal være et forbilde for elevene.
Denne saken har fellestrekk med flere tilfeller der offentlige ansatte har kritisert enkeltpersoner eller etater - , eller delt konfidensiell informasjon på Facebook. Disse har som regel antatt at meldingene bare leses av Facebookvenner. Men når disse ikke opptrer i samsvar med gjeldende normer og forventninger rettet mot personer i bestemte posisjoner, som politikere, lærere m.v, kan de erfare at ”interne” statusoppdateringene blir referert i det offentlige rom.
Facebook i undervisningen
Mange lærere har tatt i bruk Facebook som verktøy i undervisningen. Både for å variere og for å utnytte potensialet i Facebook som læringsarena. Et eksempel på dette er lektor Liv Marie Schou, lektor ved St.Hallvard vgs. i Drammen, som bruker Facebook i nynorskundervisningen http://dt.no/nyheter/facebook-i-norsktimen-1.5339469.
Jeg har selv i flere semestre hatt en egen Facebookside for de fag jeg underviser i. Denne benyttes til informasjon og til faglige diskusjoner. Jeg skiller mellom den private og den profesjonelle rollen som foreleser, veileder og sensor, og er ikke Facebookvenn med studentene. http://www.adressa.no/student/article1683155.ece.
Facebook: Fra problem til potensial
To lærervikarer har via sin bruk av Facebook aktualisert problemstillingene: Kan elever og lærere være venner på Facebook? Kan lærere kan skille mellom sin personlige og profesjonelle rolle på dette nettstedet? Denne diskusjonen er betimelig og nødvendig.
Men den impliserer ikke at Facebook ikke kan brukes i skolen. Facebook kan tas i bruk som et strategisk verktøy på ulike nivå i utdanningssystemet. Ikke som en erstatning for, men som et faglig og sosialt supplement til de øvrige undervisningstilbudene, som Its learning, klasseromsundervisning, forelesninger m.v. Elever og studenter er brukere av digitale medier, denne interessen og kompetansen kan ivaretas ved bl.a. å bruke Facebook i undervisningen.
Facebookvennskap mellom elever og lærere
Tall fra en spørreundersøkelse undertegnede gjennomførte høsten 2011 blant ca 1300 personer fra 9 – 39 år +, viser at mange elever har lærere som Facebookvenner.
Figur. Elever med lærere som Facebookvenner, etter alder. %.
Ca 20 % av elever under 13 år har lærere på vennelista, mens dette gjelder for 25 % av 13-15-åringene. Andelen med lærervenner øker med alderen, og innenfor gruppen 18-22 år (studenter) har 45 % lærere på vennelista. Det kan være positivt at de yngste elevene har lærere som venner. Nærværet av lærere (og foreldre) kan innvirke på barn og unges bevissthet om hvilke meldinger de poster.
Lærer- og elevrolle
Vennskap mellom lærere og elever på Facebook er likevel svært omdiskutert. For det første fordi det muliggjør ”kikking” og ”overvåkning” av hverandres privatliv. For det andre fordi Facebookvennskapet kan utfordre grensene mellom elev- og lærerrollen. Et tydelig eksempel på dette er meldingen ”skal knuse trynet ditt så du drukner i ditt eget blod”, som en lærerassistent skrev til en elev han var venn med på Facebook (Lofotposten 7.2.d.å.). Foranledningen var en klasseutflukt som eleven spøkefullt hadde kommentert. Trusselen representerte et klart brudd med lærerrollen, og vedkommende mistet jobben.
Privat og offentlig rolle
Stor oppmerksomhet fikk også lærervikaren i barneskolen som publiserte meldinger på sin Facebookside som kunne oppfattes som støtte til massedrapsmannen fra Utøya, bl.a.: ”Godgutten gjør en god figur på TV”. Dette utsagnet, som ble postet etter fengslingsmøtet i Oslo tingrett, var en av faktorene som førte til at lærervikaren sluttet i sin stilling (Hamar Arbeiderblad, 10.1. d.å.).
Også dette eksempelet belyser spørsmålet om lærere kan opptre som ”privatpersoner” på Facebook. Lærervikaren argumenterte med at utsagnene var ”ekstremsporthumor”. Han ønsket å provosere, og mente at det måtte være mulig å skille mellom fritid og lærerjobb. Men aktivitetene hans rokket ved folks rettsfølelse, og med forventninger om at læreren skal være et forbilde for elevene.
Denne saken har fellestrekk med flere tilfeller der offentlige ansatte har kritisert enkeltpersoner eller etater - , eller delt konfidensiell informasjon på Facebook. Disse har som regel antatt at meldingene bare leses av Facebookvenner. Men når disse ikke opptrer i samsvar med gjeldende normer og forventninger rettet mot personer i bestemte posisjoner, som politikere, lærere m.v, kan de erfare at ”interne” statusoppdateringene blir referert i det offentlige rom.
Facebook i undervisningen
Mange lærere har tatt i bruk Facebook som verktøy i undervisningen. Både for å variere og for å utnytte potensialet i Facebook som læringsarena. Et eksempel på dette er lektor Liv Marie Schou, lektor ved St.Hallvard vgs. i Drammen, som bruker Facebook i nynorskundervisningen http://dt.no/nyheter/facebook-i-norsktimen-1.5339469.
Jeg har selv i flere semestre hatt en egen Facebookside for de fag jeg underviser i. Denne benyttes til informasjon og til faglige diskusjoner. Jeg skiller mellom den private og den profesjonelle rollen som foreleser, veileder og sensor, og er ikke Facebookvenn med studentene. http://www.adressa.no/student/article1683155.ece.
Facebook: Fra problem til potensial
To lærervikarer har via sin bruk av Facebook aktualisert problemstillingene: Kan elever og lærere være venner på Facebook? Kan lærere kan skille mellom sin personlige og profesjonelle rolle på dette nettstedet? Denne diskusjonen er betimelig og nødvendig.
Men den impliserer ikke at Facebook ikke kan brukes i skolen. Facebook kan tas i bruk som et strategisk verktøy på ulike nivå i utdanningssystemet. Ikke som en erstatning for, men som et faglig og sosialt supplement til de øvrige undervisningstilbudene, som Its learning, klasseromsundervisning, forelesninger m.v. Elever og studenter er brukere av digitale medier, denne interessen og kompetansen kan ivaretas ved bl.a. å bruke Facebook i undervisningen.
søndag 16. oktober 2011
SLETTMEG.NOT!!
I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 er det ikke bevilget midler til fortsatt drift av Datatilsynets rådgivningstjeneste Slettmeg.no. Denne tjenesten ble lansert i 2010 som et toårig prøveprosjekt, og er et tilbud for dem som ønsker hjelp til å slette uønsket informasjon og bilder på nettet. Slettmeg.no kan bli nedlagt fra årsskiftet, noe som har vakt oppsikt.
For det første fordi mange har hatt stor nytte av denne tjenesten, spesielt barn og unge. Både rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna og Barneombud Reidar Hjermann argumenterer for at Slettmeg.no må videreføres. Hjermann frykter mer mobbing på nett om tjenesten legges ned (Aftenposten 13.10). For det andre stilles det spørsmålstegn ved fornyingsminister Rigmor Aasruds forslag om at Facebook bør (del)-finansiere rådgivningstjenesten.
Her vil jeg argumentere for behovet for slettmeg.no, og også diskutere om Facebook er en relevant finansieringskilde for en slik tjeneste. Dette basert på resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført i Oslo og Trondheim siste halvdel av september i år. Til sammen 1304 personer fra 9 til 39 år + svarte på spørsmål om sin bruk av Facebook og internett.
Uønsket informasjon og bilder på nett
Deltagerne i undersøkelsen svarte blant annet på om de hadde opplevd uønsket publisering av informasjon og bilder av seg selv på nett, og også om de var blitt tagget, dvs. navngitt på bilder som de ikke ønsket å bli tagget i. Figuren under viser andel som har svart ”ja” til hvert utsagn.
Vi ser at om lag halvparten har erfart uønsket tagging, ca 1/4 har erfart at bilder av dem er blitt publisert på internett mot deres vilje, mens ca 1/3 har opplevd at andre har lagt ut informasjon om dem som de ikke ønsker skal være på Facebook.
Studien viser også at ungdom er spesielt utsatt: Blant 13-17-åringene har ca 30 % opplevd at andre har lagt ut uønsket informasjon om dem på Facebook. Om lag halvparten av samme gruppe har erfart uønsket tagging, mens tre av ti fra 13 til 22 år svarer at bilder av dem er publisert på internett mot deres vilje. Det er også klare kjønnsforskjeller. Over halvparten av jentene er blitt tagget i bilder de ikke ønsker å bli tagget i, mens dette gjelder ca 40 % av guttene. Og flere jenter enn gutter har erfart at bilder av dem er publisert på nett som deres vilje.
Undersøkelsen viser altså at mange opplever uønsket eksponering på Facebook og andre nettsider. Slettmeg.no gir blant annet råd om hvordan en kan slette slike opplysninger, og resultatene over indikerer at det fortsatt er behov for en slik tjeneste.
Mobbing på Facebook
Tre prosent av deltagerne i undersøkelsen svarer at de er blitt mobbet på Facebook, mens 28 % sier at de har lagt merke til at andre er mobbet på Facebook.
Her er det klare aldersforskjeller. Flest 13-17-åringer er mobbet på Facebook, og de har også i størst grad lagt merke til at andre er mobbet på dette nettstedet. Dette kan eksempelvis forklares ut fra hatgruppene på Facebook.
Hatgrupper. Brukerne av Facebook kan selv opprette grupper, som såkalte ”hatgrupper”. Disse kan være rettet mot kjendiser, skolekamerater m.v. Å opprette og å delta i en hatgruppe, både med negative kommentarer eller ved å trykke på ”liker knappen” under slike kommentarer, kan defineres som mobbing. Til sammen 8 % av jentene og 15 % av guttene er medlemmer av ”hatgrupper”.
Facebook som finansieringskilde
Resultatene over understøtter at det fortsatt er behov for den veiledning som slettmeg.no tilbyr barn, ungdom og voksne. Men forslaget om at Facebook skal overta finansieringen av tjenesten, kan fremstå som et paradoks.
Fasilitene på Face. Et poeng er at mye av den problematikk slettmeg.no i dag jobber med, avspeiler de brukerfasiliteter som finnes på Facebook. Dette gjelder muligheten til å dele bilder, tagge, mobbe og til å opprette hatgrupper. Egenprodusert innhold er en del av ”Facebook-kulturen”. Kontakten mot Facebook for å få finansering til fortsatt drift av en tjeneste som skal motvirke den negative utveksten av "Facebook-kulturen", kan avspeile en en manglende kunnskap om dette nettsamfunnet og også hvordan det brukes. Bukken til havresekken kan være et passende uttrykk i denne sammenheng.
Kommersiell aktør. Et annet poeng er at Facebook er en kommersiell aktør. Hvor rimelig er det å forvente at Facebook prioriterer og har en tilsvarende forståelse for de problemfelt som slettmeg.no fokuserer på? Selvsagt kan det være positivt imagebyggende for Facebook å bidra til finansiering som kan opprette problemer som er generert ut fra brukermulighetene på dette nettstedet. På den andre siden vil et finansielt bidrag også kunne oppfattes som negativ markedsføring. Det vil synliggjøre at nettstedet kan benyttes på en uetisk måte, og at dette går mest ut over barn og unge. Disse gruppene er for tiden Facebooks største rekrutteringsgrupper (ved siden av voksne). Her må konsernet avveie fordeler og ulemper, og en negativ imagebygging er en neppe tjent med.
Flere digitale arenaer. Et tredje poeng er at publisering av uønsket informasjon og mobbing ikke bare skjer på Facebook. Også på blogger, twitter, You Tube, datingsider m.v. kan en spre slike opplysninger. Den departementale forventingen om at Facebook skal overta eller gå tungt inn i finanseringen av et rådgivende organ mot digitale overtramp som også involverer andre aktører, er både interessant og oppsiktsvekkende.
Slettmeg.no - en fremtidsressurs
Slettmeg.no har vært en viktig ressurs for folk som trenger råd for å slette uønsket informasjon om dem selv på nett. Denne studien synliggjør at mange opplever negativ digital oppmerksomhet, og understøtter i tillegg til annen statistikk og argumentasjon at slettmeg.np bør videreføres. Forslaget om at Facebook skal overta finansieringen av et alternativt slettmeg.no, som skal bidra med råd mot misbruk av de tjenester som både dette og andre nettsteder tilbyr, fremstår etter min vurdering som noe svakt faglig og empirisk fundert.
Den statlige finansieringen av slettmeg.no bør fortsette, både for å ivareta den kompetansen dette fagmiljøet har opparbeidet, og ikke minst for at rådgivningstjenesten skal fremstå som et uavhengig organ.
For det første fordi mange har hatt stor nytte av denne tjenesten, spesielt barn og unge. Både rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna og Barneombud Reidar Hjermann argumenterer for at Slettmeg.no må videreføres. Hjermann frykter mer mobbing på nett om tjenesten legges ned (Aftenposten 13.10). For det andre stilles det spørsmålstegn ved fornyingsminister Rigmor Aasruds forslag om at Facebook bør (del)-finansiere rådgivningstjenesten.
Her vil jeg argumentere for behovet for slettmeg.no, og også diskutere om Facebook er en relevant finansieringskilde for en slik tjeneste. Dette basert på resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført i Oslo og Trondheim siste halvdel av september i år. Til sammen 1304 personer fra 9 til 39 år + svarte på spørsmål om sin bruk av Facebook og internett.
Uønsket informasjon og bilder på nett
Deltagerne i undersøkelsen svarte blant annet på om de hadde opplevd uønsket publisering av informasjon og bilder av seg selv på nett, og også om de var blitt tagget, dvs. navngitt på bilder som de ikke ønsket å bli tagget i. Figuren under viser andel som har svart ”ja” til hvert utsagn.
Vi ser at om lag halvparten har erfart uønsket tagging, ca 1/4 har erfart at bilder av dem er blitt publisert på internett mot deres vilje, mens ca 1/3 har opplevd at andre har lagt ut informasjon om dem som de ikke ønsker skal være på Facebook.
Studien viser også at ungdom er spesielt utsatt: Blant 13-17-åringene har ca 30 % opplevd at andre har lagt ut uønsket informasjon om dem på Facebook. Om lag halvparten av samme gruppe har erfart uønsket tagging, mens tre av ti fra 13 til 22 år svarer at bilder av dem er publisert på internett mot deres vilje. Det er også klare kjønnsforskjeller. Over halvparten av jentene er blitt tagget i bilder de ikke ønsker å bli tagget i, mens dette gjelder ca 40 % av guttene. Og flere jenter enn gutter har erfart at bilder av dem er publisert på nett som deres vilje.
Undersøkelsen viser altså at mange opplever uønsket eksponering på Facebook og andre nettsider. Slettmeg.no gir blant annet råd om hvordan en kan slette slike opplysninger, og resultatene over indikerer at det fortsatt er behov for en slik tjeneste.
Mobbing på Facebook
Tre prosent av deltagerne i undersøkelsen svarer at de er blitt mobbet på Facebook, mens 28 % sier at de har lagt merke til at andre er mobbet på Facebook.
Her er det klare aldersforskjeller. Flest 13-17-åringer er mobbet på Facebook, og de har også i størst grad lagt merke til at andre er mobbet på dette nettstedet. Dette kan eksempelvis forklares ut fra hatgruppene på Facebook.
Hatgrupper. Brukerne av Facebook kan selv opprette grupper, som såkalte ”hatgrupper”. Disse kan være rettet mot kjendiser, skolekamerater m.v. Å opprette og å delta i en hatgruppe, både med negative kommentarer eller ved å trykke på ”liker knappen” under slike kommentarer, kan defineres som mobbing. Til sammen 8 % av jentene og 15 % av guttene er medlemmer av ”hatgrupper”.
Facebook som finansieringskilde
Resultatene over understøtter at det fortsatt er behov for den veiledning som slettmeg.no tilbyr barn, ungdom og voksne. Men forslaget om at Facebook skal overta finansieringen av tjenesten, kan fremstå som et paradoks.
Fasilitene på Face. Et poeng er at mye av den problematikk slettmeg.no i dag jobber med, avspeiler de brukerfasiliteter som finnes på Facebook. Dette gjelder muligheten til å dele bilder, tagge, mobbe og til å opprette hatgrupper. Egenprodusert innhold er en del av ”Facebook-kulturen”. Kontakten mot Facebook for å få finansering til fortsatt drift av en tjeneste som skal motvirke den negative utveksten av "Facebook-kulturen", kan avspeile en en manglende kunnskap om dette nettsamfunnet og også hvordan det brukes. Bukken til havresekken kan være et passende uttrykk i denne sammenheng.
Kommersiell aktør. Et annet poeng er at Facebook er en kommersiell aktør. Hvor rimelig er det å forvente at Facebook prioriterer og har en tilsvarende forståelse for de problemfelt som slettmeg.no fokuserer på? Selvsagt kan det være positivt imagebyggende for Facebook å bidra til finansiering som kan opprette problemer som er generert ut fra brukermulighetene på dette nettstedet. På den andre siden vil et finansielt bidrag også kunne oppfattes som negativ markedsføring. Det vil synliggjøre at nettstedet kan benyttes på en uetisk måte, og at dette går mest ut over barn og unge. Disse gruppene er for tiden Facebooks største rekrutteringsgrupper (ved siden av voksne). Her må konsernet avveie fordeler og ulemper, og en negativ imagebygging er en neppe tjent med.
Flere digitale arenaer. Et tredje poeng er at publisering av uønsket informasjon og mobbing ikke bare skjer på Facebook. Også på blogger, twitter, You Tube, datingsider m.v. kan en spre slike opplysninger. Den departementale forventingen om at Facebook skal overta eller gå tungt inn i finanseringen av et rådgivende organ mot digitale overtramp som også involverer andre aktører, er både interessant og oppsiktsvekkende.
Slettmeg.no - en fremtidsressurs
Slettmeg.no har vært en viktig ressurs for folk som trenger råd for å slette uønsket informasjon om dem selv på nett. Denne studien synliggjør at mange opplever negativ digital oppmerksomhet, og understøtter i tillegg til annen statistikk og argumentasjon at slettmeg.np bør videreføres. Forslaget om at Facebook skal overta finansieringen av et alternativt slettmeg.no, som skal bidra med råd mot misbruk av de tjenester som både dette og andre nettsteder tilbyr, fremstår etter min vurdering som noe svakt faglig og empirisk fundert.
Den statlige finansieringen av slettmeg.no bør fortsette, både for å ivareta den kompetansen dette fagmiljøet har opparbeidet, og ikke minst for at rådgivningstjenesten skal fremstå som et uavhengig organ.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
