Språket i sosiale medier

Facebook betegnes gjerne som en arena for nettverksbygging og vedlikehold av sosiale relasjoner. Venner har stor betydning for personlig utvikling og sosial tilhørighet, og vennesamling og kommunikasjon med venner er sentrale aktiviteter i dette nettsamfunnet. Vennebegrepet på Facebook er imidlertid sterkt utvannet, både fordi mange opererer med hundrevis av venner, og også fordi en uansett ikke har kapasitet til å ha tette bånd til samtlige venner på vennelisten.

Men vi forholder oss til og kommuniserer med våre venner via Facebooks ulike fasiliteter: Statuslinjen, der vi formidler hva vi tenker på akkurat nå. Veggen, der andre kan kommentere meldingene våre. Videre via nettstedets interne epost og chat. Vi skriver meldinger som avspeiler interesser og holdninger, og de kan fungere som både som selvpresentasjon og som invitasjon til at venner skal respondere. Derfor gir vi gjerne Facebook-meldingene en personlig touch.

Et aktuelt tema er dermed språket og hvordan vi kommuniserer på Facebook. Dette illustreres med resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført i Trondheim i september i år blant ca 830 personer i alderen 15- 30 år+. Figuren under viser kjennetegn ved språket de bruker på Facebook.

De fleste skriver Facebookmeldinger på bokmål (70 %), mens 6 % skriver på nynorsk. Det er svært interessant at hele 67 % bruker dialekt, mens over halvparten skriver meldinger på engelsk (52 %). Over 90 % krydrer meldingen med tegn og smileys :), mens mange bruker forkortelser (60 %).

Summen av alle språkingrediensene overstiger 100 %. Dette indikerer at det er vanlig å kombinere flere språklige uttrykk i en og samme melding, og også at språket varierer med den en skriver til. Vi ser at over 80 % av deltagerne stiler språket etter mottager, dvs. at en nær venn, en kjæreste, et familiemedlem kan få andre type meldinger enn de som legges ut på statuslinjen, og som kan leses av samtlige som har aksess til denne. For øvrig finner vi de samme karakteriske trekk som preger Facebook-språket, også i sms-språket (Skog 2009).

Dialekt som språktrend
Den høye andelen som skriver på dialekt, må ses i lys av at denne studien ble gjennomført i Trondheim, mange snakker trønderdialekt. Dialekt preger også språket i både Facebook- og tekstmeldinger i geografiske områder der man snakker dialekt (Skog 2010). Dette viser hvordan språket kan signalisere identitet og tilhørighet. Dialekt kan også skape nærhet og underbygge personlige relasjoner. Dette kan forklare at både dialekt og sosiolekt gjerne inngår i flørtemeldinger: Klæm. Gla i dæ:).

Ungdom er ivrige brukere av sosiale medier, og det er først og fremst denne gruppen som bruker dialekt i sosiale medier. De unge er ofte bærere av nye trender, og det sterke dialektinnslaget som preger kommunikasjonen på Facebook og sms, avspeiler interessante trekk ved norsk språkutvikling.

Dialektbruken i sosiale medier kan bidra til å bevare både dialekter og norske språket. Det har vært mye fokus på anglifisering/innflytelse fra engelsk, en viktig og nødvendig diskusjon. En annen debatt har dreid seg om hvorvidt språket i sosiale medier preger talespråket. Vi finner eksempelvis at forkortelser som seff, deff og serr (selvfølgelig, definitivt og seriøst), har funnet veien fra sms og til dagliglivets sjargong.

Vi samler trådene, og konkluderer at den utbredte bruken av dialekt i sosiale medier og implikasjoner av dette, deff bør få større oppmerksomhet i den språkpolitiske diskursen.

Facerape

Med utviklingen av sosiale medier følger også nye fenomener. Et av disse er facerape. Begrepet, som er sammensatt av ordene Facebook og rape, indikerer at noen forandrer på Facebookprofilen til en annen person når han eller hun glemt å logge seg av PC-en. Da kan personlig informasjon og profilbilder bli endret, meldinger av ymse kvalitet bli sendt m.v., uten at personen kjenner til dette. Dette skjer gjerne når vedkommende forlater klassen, lesesalen, kontoret. Eller når en låner en PC for å sjekke om det er noe nytt på Facebook, og forlater PC-en pålogget. Det siste er å ta i bruk programvare for å hacke profilen til en person som har PC-en koblet til usikrede trådløssoner. Også da risikerer en å bli faceraped.

Begrepsutvikling
Facerape synliggjør at Facebook er mer enn en arena for nettverksbygging og en sosial møteplass for gamle og nye venner. Nettstedet er også en arena for begepsutvikling. Noen begrep er velkjent: Statuslinjen som stadig oppdateres for å informere våre Facebook-venner om hva vi tenker på akkurat nå. Veggen, der vi nedfeller beskjeder, kommentarer og hilsener til vennene våre. Dette kan være bursdagsgratulasjoner, godt assistert av Facebook som minner oss på om venners bursdager. Også begrepene støtte- og hatgruppe signaliserer trekk ved dette nettsamfunnet, nemlig at en her kan vise støtte til eller motstand/avsky mot en bestemt sak eller person. Eksisterende begrep kan også justeres. Eksempelvis heter det ikke Facebook i innvidde kretser lenger. Face er den oppgraderte versjonen.

De digitale nyordene på Face preger også den offentlige samtalen. Et aktuelt eksempel er støttegruppen Gudbrandsdalsosten høyrer til i Gudbrandsdalen, der medlemstallet på 5825 brukes som et argument for at osten fortsatt skal produseres lokalt. Et annet tilfelle er medias vinkling av mobbing på nett. Da brukes gjerne hatgrupper på Facebook for å vise hvordan mobbingen kan foregå. I slike sammenhenger nevnes også tagging, som går ut på at en legger ut bilder av en annen person, og også navngir personen på disse bildene. De nye begrepene avspeiler følgelig både positive og negative sider ved dette nettsamfunnet. Og disse kan også belyse fenomenet facerape.

”I et forhold”
En velkjent facerapeaktivitet er å endre på statuslinjen til en person som har forlatt PC-en sin i pålogget tilstand. Så i stedet for at vennene våre blir orientert om at vi ble forsinket til skole og jobb pga vær- og føreforhold, sørger inntrengeren for at det legges ut en festlig beskjed om at vi er på tur til Paris, Seychellene eller på fottur i Jotunheimen. Eller man endrer på fødselsdatoen, slik at eieren av Facebookprofilen får en mengde gratulasjoner lenge før selve bursdagen. En populær Facerapestrategi er å endre på personens sivile status, eksempelvis fra singel til i et forhold. Dette blir umiddelbart kjent, for Facebook fungerer også som informasjonssenter som straks melder fra om at det har skjedd en vesentlig endring i Facebookvennens liv.

Negative aspekter
Å bli faceraped kan fremstå som en vennligsinnet erting. Men grensene er hårfine: Det som er morsomt for inntrengeren på profilen, er nødvendigvis ikke like ok for den som utsettes et slikt digitalt stunt. Profileierens seksuelle preferanser, interesser og musikksmak kan bli justert. Dett sistnevnte gjenspeiles i blogger der ungdom skriver om sine erfaringer med faceraping. De irriterer seg over at de plutselig har fått en artist som de ikke utstår, på førsteplass på listen over sine favorittartister. I et ungdomsmiljø er dette nesten ikke til å holde ut, for fronting av smak og stil inngår som et ledd i både selvpresentasjon og imagebygging.

Ikke-Facer i mediesamfunnet
Faceraping kan betegnes som et typisk ungdomsfenomen, og spesielt i skole- og universitetsmiljø kan det gå sport i å sende meldinger, endre på profilbilder m.v. når en finner en pålogget PC. Tilsvarende er det gjerne ungdom som skaper nye språktrender. Facerape er resultat av en subkultur der det dannes interne koder som turneres med den største selvfølge av insidere, men som er ukjent for uinnvidde. Når begrep som statuslinje, vegg og tagging løftes ut av nettsamfunnet og inn i det offentlige rom, kan en ikke-Facer føle seg på sidelinjen. For snart har vi tv-debatter med følgende tema: Har statsminister Jens Stoltenbergs hyppig endrede statuslinje betydning for hans politiske innflytelse? Hvordan kan en forhindre uønsket tagging? Det digitale begrepsapparatet kan plassere en både innenfor og utenfor tidstypiske diskurser.

Det nye dataprogrammet som gir aksess til andres profilsider og PC-er når disse brukes i åpne nettverk, viser at hacking kan bli interessant for brukergrupper som har helt andre formål enn å endre på feriedatoer og kjærestenavn. Facerape aktualiserer spørsmål knyttet til både etikk, personverninnstillinger og datasikkerhet. Jeg var ukjent med dette digitale nyordet, men en samtale med to tenåringsjenter i en tilfeldig butikkø gjorde meg relativt online på feltet. Dette innebærer b.a. at jeg ikke går fra en pålogget PC eller en åpen Facebookprofil. Jeg hadde nok ikke satt pris på å få stressjazz listet som min favorittmusikk.

Utdrag fra kronikk i Adresseavisen 2.11.2010