Språket i sosiale medier

Facebook betegnes gjerne som en arena for nettverksbygging og vedlikehold av sosiale relasjoner. Venner har stor betydning for personlig utvikling og sosial tilhørighet, og vennesamling og kommunikasjon med venner er sentrale aktiviteter i dette nettsamfunnet. Vennebegrepet på Facebook er imidlertid sterkt utvannet, både fordi mange opererer med hundrevis av venner, og også fordi en uansett ikke har kapasitet til å ha tette bånd til samtlige venner på vennelisten.

Men vi forholder oss til og kommuniserer med våre venner via Facebooks ulike fasiliteter: Statuslinjen, der vi formidler hva vi tenker på akkurat nå. Veggen, der andre kan kommentere meldingene våre. Videre via nettstedets interne epost og chat. Vi skriver meldinger som avspeiler interesser og holdninger, og de kan fungere som både som selvpresentasjon og som invitasjon til at venner skal respondere. Derfor gir vi gjerne Facebook-meldingene en personlig touch.

Et aktuelt tema er dermed språket og hvordan vi kommuniserer på Facebook. Dette illustreres med resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført i Trondheim i september i år blant ca 830 personer i alderen 15- 30 år+. Figuren under viser kjennetegn ved språket de bruker på Facebook.

De fleste skriver Facebookmeldinger på bokmål (70 %), mens 6 % skriver på nynorsk. Det er svært interessant at hele 67 % bruker dialekt, mens over halvparten skriver meldinger på engelsk (52 %). Over 90 % krydrer meldingen med tegn og smileys :), mens mange bruker forkortelser (60 %).

Summen av alle språkingrediensene overstiger 100 %. Dette indikerer at det er vanlig å kombinere flere språklige uttrykk i en og samme melding, og også at språket varierer med den en skriver til. Vi ser at over 80 % av deltagerne stiler språket etter mottager, dvs. at en nær venn, en kjæreste, et familiemedlem kan få andre type meldinger enn de som legges ut på statuslinjen, og som kan leses av samtlige som har aksess til denne. For øvrig finner vi de samme karakteriske trekk som preger Facebook-språket, også i sms-språket (Skog 2009).

Dialekt som språktrend
Den høye andelen som skriver på dialekt, må ses i lys av at denne studien ble gjennomført i Trondheim, mange snakker trønderdialekt. Dialekt preger også språket i både Facebook- og tekstmeldinger i geografiske områder der man snakker dialekt (Skog 2010). Dette viser hvordan språket kan signalisere identitet og tilhørighet. Dialekt kan også skape nærhet og underbygge personlige relasjoner. Dette kan forklare at både dialekt og sosiolekt gjerne inngår i flørtemeldinger: Klæm. Gla i dæ:).

Ungdom er ivrige brukere av sosiale medier, og det er først og fremst denne gruppen som bruker dialekt i sosiale medier. De unge er ofte bærere av nye trender, og det sterke dialektinnslaget som preger kommunikasjonen på Facebook og sms, avspeiler interessante trekk ved norsk språkutvikling.

Dialektbruken i sosiale medier kan bidra til å bevare både dialekter og norske språket. Det har vært mye fokus på anglifisering/innflytelse fra engelsk, en viktig og nødvendig diskusjon. En annen debatt har dreid seg om hvorvidt språket i sosiale medier preger talespråket. Vi finner eksempelvis at forkortelser som seff, deff og serr (selvfølgelig, definitivt og seriøst), har funnet veien fra sms og til dagliglivets sjargong.

Vi samler trådene, og konkluderer at den utbredte bruken av dialekt i sosiale medier og implikasjoner av dette, deff bør få større oppmerksomhet i den språkpolitiske diskursen.