OMG - Nett-trollene lufter seg!

Trebokstavsforkortelser fra digitale medier er nylig inkludert i Oxford English Dictionary. En av disse er OMG (oh my god). Dette uttrykket var svært anvendelig da jeg leste nettartikkelen ”Sykt glad i deg” i Aftenposten 25.6., der jeg var intervjuet. Jeg hadde takket ja til å kommentere forskningsresultatene til en kollega, og også godkjent bruken av sitatene. Men resten av konseptet var jeg nok en gang uforberedt på: Å bli kastet til ulveflokken av anonyme sluggere i artikkelens kommentarfelt.

Kommentarfeltet er avisenes forlengede arm mot leserne; sannsynligvis påtenkt som en demokratiseringskanal der alle skal få fronte sine meninger. I denne sammenheng gjaldt det forskning på unges språk i sosiale medier. Slik det generelt skjer i slike nettfora, er det nødvendigvis ikke saklighet og kunnskap som preger debatten, men dette genererer oppmerksomhet og publikum til spaltene. For leserne er det viktig å kunne formidle egne meninger og vurderinger. Dette gir både selvtillit og digital synlighet, og forholdet mellom debattantene og avisen blir en vinn-vinn-situasjon.

I denne konkrete saken kunne de som ville, vurdere forskere og prosjekter og uttale seg fritt om disse. Moderatorene i avisens debattarenaer har sannsynligvis etter hvert gitt opp å holde en saklig tone. Ukvemsord lukes ut, men takhøyden for legitime utsagn løftes stadig.

Ellers er det fritt frem for ”trollene”; de som skriver innlegg i nettfora for å provosere og fremkalle en hissig diskusjon. Betegnelsen ”troll” kan også tilskrives at disse skribentene vil sprekke når sola skinner på dem. For nett-trollene skjuler seg bak anonymitetens trygge ferniss, de tør mer når de ikke er ansikt-til-ansikt med en person, og de våger enda mer når de opptrer med skjult identitet. Ikke en gang en som betegner seg som Dr.philos., har guts nok til å fronte sine poeng om ”tulleforskning” under fullt navn.

Et paradoks er derfor at ”Skriking” i debattfeltene ikke er tillatt, dvs. å skrive setninger med store bokstaver. Dette oppfattes som aggressivt og forstyrrende på nettkonversasjonen. I denne konkrete settingen vil jeg slå et slag for Skrikerne. Det blir for lite punch i sarkasmer, nedlatenheter og frekkiser når disse formuleres anonymt og med små bokstaver. De glir ikke helt inn.

Et generelt spørsmål er dermed: Hvordan skal de som utsettes for kommentarfeltenes navnløse troll forholde seg? Et poeng er å unngå å lese innleggene deres, det holder lenge å få formidlet highlights, slik som i mitt tilfelle. Dernest bør en avstå fra å involvere seg i debatten mens den pågår. Dette vil trigge ytterligere. Et tredje poeng er å være inneforstått med at å stille opp til et intervju, kan åpne for et scenario der avisenes demokratiseringspolicy er viktigere enn å ivareta informantenes integritet.

Avisene har daglige rangeringer, eksempelvis ”Mest leste artikkel”. En ny vri kunne være å synliggjøre det som foregår i debattfeltene. Kategorien ”På sjikanetoppen” bør snarest innføres. Da blir det også klart hva potensielle intervjuobjekter kan ha i vente, også de som pga feriemodus hadde glemt å ha guarden oppe.

Hvis noen skulle trigges av dette innlegget, post en mail. Skriv med store bokstaver, fortrinnsvis i farger.