Tidlig var det klart: Temaet for årets Forskningsdager, ”Forskningens verktøy”, var midt i blinken. Jeg forsker på bruken av sosiale medier, som mobil/sms, Facebook, Twitter m.v., og også på bruken av dataspill. Begrepet ”Forskningens verktøy” definerte en strategi. Med Forskningsdagene som forskningsarena ville jeg gå for å gjennomføre interaktive spørreundersøkelser for å få kunnskap om digitale trender blant barn, unge og voksne.
Prosjekt Digital stil
tok dermed form. Jeg planla to ulike spørreundersøkelser: Facebook-undersøkelsen og Mobil/sms-undersøkelsen. Mens den første var rettet mot ungdom og voksne, kunne barn fra 9 år og oppover besvare den siste. Et slikt opplegg krever nøye planlegging. Begge spørreskjema måtte oppleves som relevante, aktuelle og også være kjappe å besvare. Ikke minst måtte deltagerne i undersøkelsene få en ”premie”. Her benyttet jeg meg av forskningsverktøyets interaktivitet: Nemlig at hver person som deltok i undersøkelsene, endte opp med en bestemt profil ut fra sine svar på spørreskjemaet. Facebook-respondentene kunne bli en av ti ulike profiler, som ”Facebook-flørter”, ”Facebook-nerd”, eller ”Omsorgsfull Facebook-er”. Mobil/sms-undersøkelsen hadde en 8-delt typologi. Her inngikk bl.a. ”Mobil-spiller” (å spille dataspill på mobilen), ”Mobil-surfer” (å surfe på nett med mobilen) og ”Disco-sms-er”(å lytte til musikk på mobilen).
I tillegg til å få sin Facebook- og Mobilprofil som en punchline på PC-skjermen etter at de hadde fullført spørreskjemaet, fikk hver deltager et klistremerke med sin respektive profil. Dette interaktive forskningsopplegget resulterte i en nyoppdaging: Klistremerker er et undervurdert gode. Både ”Sms-flørteren” og ”Facebook-nerden” var glad og fornøyd, og står som representanter for dem som mottok sitt klistremerke med henholdsvis et lurt og et bredt smil…
”Team Skog”
bestod av 4 studenter og undertegnede. Vi dekorerte standen med plakater og klistremerker i ”oppblåst” format, slik at den fremstod som fargerik og informativ. Vi erfarte snart at de åtte bærbare PC-er som standen var utstyrt med, var altfor få, Vi burde hatt langt flere. Men både barn, ungdom og også voksne, ventet tålmodig i kø for å få plass ved en PC. (Et interessant innblikk i ungdomskulturer og normer for høflighet). Dette avspeiler at både Facebook og mobil/sms er tema de kjente godt, og som de ønsket å uttale seg om. I tillegg var det nok også spennende å få en tidstypisk ”diagnose”: Å finne ut hvilken Facebook- og Mobiltype de var, og få et bevis på dette. Når dette var klart, satte de fleste klistremerket på ytterjakken, og frontet sin profil for venner og kjente på byen. Implisitt reklamerte de også for standen, for klistremerket fungerte som en rekrutteringsfaktor. Mange kom løpende: ”Vi vil delta i Facebook-testen!” Dette indikerer også at det sosiale utbyttet av å treffe folk i ”felten”, og å få hyggelige tilbakemeldinger på prosjektet, ble et stort pluss med å delta på Forskningsdagene.
Og forskningen?
Det interaktive forskningsopplegget fungerte godt, også mht svarinngang. I løpet av arrangementet (24. og 25.9) deltok 475 personer i Facebook-undersøkelsen, mens 320 svarte på Mobil-/smsundersøkelsen. Dette har gitt både oppdatert og ny kunnskap. Noen eksempler: Fra før av vet vi at vennelista på Facebook er så tallrik at den har sprengt enhver definisjon av vennebegrepet. Denne studien viser at 6 % har mer enn 600 Facebook-venner, at 63 % har ekskjæresten/-partneren sin der, mens 32 % samler på uvenner. Henholdsvis 60 % og 10% er med i støtte- og hatgrupper. Og mange spiller dataspill i dette nettsamfunnet.
Mobilundersøkelsen viser bl.a. at sms fortsatt er en populær arena for flørt og romanser, og at sms også brukes til å mobbe og å true. Her fremgår videre nye trender i bruken av dataspill, som hva som vurderes som positivt og negativt ved slike spill. Begge studier reflekterer at barn og unge er multidigitale: De er aktive i flere nettsamfunn, de bruker ulike internett-tjenester, som MSN og Spotify, og flertallet spiller dataspill. Og også de godt voksne har inntatt Facebook, og har barndomsvennene og gamle skolekamerater vel plassert på vennelista.
Fra interaktivt til virtuelt prosjekt
Både det faglige og det sosiale utbyttet av å delta med prosjekt på Forskningsdagene har vært stort. Jeg er i gang med dataanalysene, noen av disse ble nedfelt i et foredrag om studenters bruk av Facebook på Excenteraften på Studentersamfundet 7.10.
Prosjekt ”Digital stil” hadde ikke vært mulig uten utmerket praktisk tilrettelegging av lederne av Forskningstorget og Reseachers’ Night, av Sentio as, som hadde det datatekniske opplegget for de interaktive studiene, studentene som gjorde en strålende innsats på stand, Og ikke minst: Alle de som deltok i undersøkelsene. En stor takk og en glad smiley til dere alle! :)
Prosjektet ”Digital stil” lever nå videre på det Virtuelle Forskertorget i Second Life. Er du registert der, sjekk http://slurl.com/secondlife/NTNU2/139/29/25
mandag 11. oktober 2010
tirsdag 10. august 2010
DIGITALE TRENDSETTERE
Ca 20 prosent startet å spille dataspill da de var 5 år eller yngre. Dette fremgår av en spørreundersøkelse som undertegnede har gjennomført blant ca 800 deltagere på datapartyet the Gathering i år (TG 10). Deltagerne svarte på et webbasert spørreskjema om sin bruk og vurderinger av dataspill, sosiale medier og internett-tjenester, og rapporten foreligger nå.
Tallet over indikerer at det er mange datakyndige 5-åringer som starter i 1.klasse om vel en uke. Det avspeiler i så måte at TG-spillerne som deltar i studien, kan betegnes som digitale trendsettere. For det første pga sin dataspillpraksis: De orienterer seg mot de nyeste dataspill og de eksisterende spills oppgraderte versjoner, de benytter ulike spillplattformer og ulike digitale kommunikasjonsnett for å være i online-kontakt med andre under dataspilling, og de spiller sammen med andre på tvers av landegrensene.
For det andre fremviser de en oppdatert versjon av dataspillere: De er ikke isolerte nerder foran en PC-skjerm på jente- eller gutterommet, for bare 2 % spiller alltid alene. De samspiller og vektlegger sosiale nettverk og fellesskap. Dette understøttes av at er hyppige brukere av tidstypiske nettsamfunn, som Facebook, You Tube, Twitter, samt av nye internett-tjenester, som Spotify. For det tredje er det mange bloggere og personer med egen hjemmeside i denne gruppen. De kan derfor også betegnes som digitale multitaskere.
Et fjerde poeng er at de i sin kommunikasjon på Facebook, bruker det digitale språkets ulike finesser. Her inngår bokmål/nynorsk, dialekt, engelsk, smileys og andre tegn. I tillegg varierer de språket med den de skriver til. TG 10-gruppen bruker i større grad enn andre engelsk i kommunikasjonen på Facebook. Dette kan ses i lys av at engelsk gjerne brukes i dataspillskommunikasjon generelt, og at de under dataspilling ofte har online-kontakt med folk i utlandet.
Også TGs innhold bidrar til å gi deltagerne en trendsetterstatus. For på TG presenteres det siste i dataspill, samtidig som fordrag, utstillinger m.v. gir ny innsikt og kunnskap som deltagerne kan ta med seg videre. Dette understøtter trendsetterbegrepets relevans. Deltagerne på TG kan også betegnes som trendsettere ut fra den oppmerksomhet denne gruppen får. Arrangementet støttes av ulike sponsorer, noe som signaliserer at dette er en interessant gruppe å satse på, både med hensyn til produktbruk, men også med hensyn til fremtidig studie-og jobbrekruttering. Videre får TG stor mediedekning, noe som avspeiler en interesse for både selve datapartyet og for dets deltagere.
Deltagerne i studien rapporterer også om problematiske sider ved dataspill- og nettkulturen, noe som signaliserer at trendsetterbegrepet også har en negativ dimensjon. Eksempelvis viser Kapittel 5, ”Dataspill – fra utfordring til avhengighet , at 25 % har brukt så mye tid på dataspill at familie/venner/kjæreste har blitt irritert, 13 % har avlyst avtaler fordi de heller ville spille dataspill, mens 10 % svarer at dataspillingen går ut over skole/jobb. Et sentralt resultat er at 14 % er ”avhengig” av å spille dataspill. Dette gjelder flere yngre enn eldre spillere, og flest WoW- spillere.
TG-gruppen besitter den tidsaktuelle digitale kapitalen, som både omfatter kunnskap om og evne til å bruke og til å vurdere ulike aspekter ved ny teknologi. I tillegg har de opparbeidet sosial kapital, dvs. sosiale nettverk som kan komme til nytte, både som partnere i dataspill og som ressurser de kan ha nytte av, både for å avklare evt. problem, ta kontakt med om de besøker hjemstedet til vedkommende m.v. De har også den digitale språkkapitalen som er nyttig når en skal kommunisere på nett. Også deltagelse i nettsamfunn bidrar til sosial kapital. Dataspillerne representerer også en viktig symbolsk kapital, mange får anseelse i vennekretsen ut fra sin kunnskap om data og prestasjoner i dataspill. Mange dataspillkyndige velger teknisk utdanning, og utvikler dermed den kulturelle kapitalen, samtidig som denne igjen kan konverteres til økonomisk kapital i form av inntekt etter endt utdanning.
Deltagerne i studien avspeiler kjønns- og alderssammensetningen på TG 10, men utvalget er ikke statistisk representativt, og resultatene generaliseres ikke til samtlige deltagere på TG 10 eller til datainteressert ungdom. Deltagerne anses som bærere av digitale trender, og de gir viktig kunnskap om dagens dataspill- og nettkultur. Studien reiser også nye problemstillinger for videre forskning.
Referanse:
http://intern.forskning.no/dokumenter/TG10.rapport.pdf
Tallet over indikerer at det er mange datakyndige 5-åringer som starter i 1.klasse om vel en uke. Det avspeiler i så måte at TG-spillerne som deltar i studien, kan betegnes som digitale trendsettere. For det første pga sin dataspillpraksis: De orienterer seg mot de nyeste dataspill og de eksisterende spills oppgraderte versjoner, de benytter ulike spillplattformer og ulike digitale kommunikasjonsnett for å være i online-kontakt med andre under dataspilling, og de spiller sammen med andre på tvers av landegrensene.
For det andre fremviser de en oppdatert versjon av dataspillere: De er ikke isolerte nerder foran en PC-skjerm på jente- eller gutterommet, for bare 2 % spiller alltid alene. De samspiller og vektlegger sosiale nettverk og fellesskap. Dette understøttes av at er hyppige brukere av tidstypiske nettsamfunn, som Facebook, You Tube, Twitter, samt av nye internett-tjenester, som Spotify. For det tredje er det mange bloggere og personer med egen hjemmeside i denne gruppen. De kan derfor også betegnes som digitale multitaskere.
Et fjerde poeng er at de i sin kommunikasjon på Facebook, bruker det digitale språkets ulike finesser. Her inngår bokmål/nynorsk, dialekt, engelsk, smileys og andre tegn. I tillegg varierer de språket med den de skriver til. TG 10-gruppen bruker i større grad enn andre engelsk i kommunikasjonen på Facebook. Dette kan ses i lys av at engelsk gjerne brukes i dataspillskommunikasjon generelt, og at de under dataspilling ofte har online-kontakt med folk i utlandet.
Også TGs innhold bidrar til å gi deltagerne en trendsetterstatus. For på TG presenteres det siste i dataspill, samtidig som fordrag, utstillinger m.v. gir ny innsikt og kunnskap som deltagerne kan ta med seg videre. Dette understøtter trendsetterbegrepets relevans. Deltagerne på TG kan også betegnes som trendsettere ut fra den oppmerksomhet denne gruppen får. Arrangementet støttes av ulike sponsorer, noe som signaliserer at dette er en interessant gruppe å satse på, både med hensyn til produktbruk, men også med hensyn til fremtidig studie-og jobbrekruttering. Videre får TG stor mediedekning, noe som avspeiler en interesse for både selve datapartyet og for dets deltagere.
Deltagerne i studien rapporterer også om problematiske sider ved dataspill- og nettkulturen, noe som signaliserer at trendsetterbegrepet også har en negativ dimensjon. Eksempelvis viser Kapittel 5, ”Dataspill – fra utfordring til avhengighet , at 25 % har brukt så mye tid på dataspill at familie/venner/kjæreste har blitt irritert, 13 % har avlyst avtaler fordi de heller ville spille dataspill, mens 10 % svarer at dataspillingen går ut over skole/jobb. Et sentralt resultat er at 14 % er ”avhengig” av å spille dataspill. Dette gjelder flere yngre enn eldre spillere, og flest WoW- spillere.
TG-gruppen besitter den tidsaktuelle digitale kapitalen, som både omfatter kunnskap om og evne til å bruke og til å vurdere ulike aspekter ved ny teknologi. I tillegg har de opparbeidet sosial kapital, dvs. sosiale nettverk som kan komme til nytte, både som partnere i dataspill og som ressurser de kan ha nytte av, både for å avklare evt. problem, ta kontakt med om de besøker hjemstedet til vedkommende m.v. De har også den digitale språkkapitalen som er nyttig når en skal kommunisere på nett. Også deltagelse i nettsamfunn bidrar til sosial kapital. Dataspillerne representerer også en viktig symbolsk kapital, mange får anseelse i vennekretsen ut fra sin kunnskap om data og prestasjoner i dataspill. Mange dataspillkyndige velger teknisk utdanning, og utvikler dermed den kulturelle kapitalen, samtidig som denne igjen kan konverteres til økonomisk kapital i form av inntekt etter endt utdanning.
Deltagerne i studien avspeiler kjønns- og alderssammensetningen på TG 10, men utvalget er ikke statistisk representativt, og resultatene generaliseres ikke til samtlige deltagere på TG 10 eller til datainteressert ungdom. Deltagerne anses som bærere av digitale trender, og de gir viktig kunnskap om dagens dataspill- og nettkultur. Studien reiser også nye problemstillinger for videre forskning.
Referanse:
http://intern.forskning.no/dokumenter/TG10.rapport.pdf
torsdag 17. juni 2010
Støtte- og hatgrupper på Facebook
”La Reidun Einvik få beholde kunstverket sitt, og råderett over egen vegg” er betegnelsen på en Facebookgruppe som for tiden får stor medieoppmerksomhet. Saken omhandler den 79 år gamle Reidun Einvik som har malt et motiv fra Valdres på terrasseveggen sin i et borettslag i Trondheim. Maleriet er av stor personlig affeksjonsverdi. Reglementet i borettslaget tilsier imidlertid at alle terrassevegger skal være like, og at maleriet skal fjernes når boligene rehabiliteres. Mange har reagert sterkt på dette, og støttegruppen for Einviks maleri teller nå ca 20 000 medlemmer.
Denne gruppen eksemplifiserer at Facebook er blitt et viktig forum for å formidle og synliggjøre et engasjement. I tillegg til støttegrupper er også sorg- og hatgrupper vanlig. Sorggrupper dannes for å minnes venner, kjente og familiemedlemmer som dør. Hatgrupper kan være rettet mot kjendiser og deltagere i realityprogrammer. Disse kritiseres, henges ut og mobbes. Her skal vi fokusere på den sistnevnte gruppetypen. Hvordan forklare at Facebook er blitt en kanal for eksponering av negative ytringer?
Gruppefellesskap
Facebook skiller seg ut fra mange andre nettsamfunn, ved at det her er vanlig å operere med åpen identitet. Det kan fremstå som et paradoks at en melder seg inn i hatgrupper, og formidler negativt ladede meldinger under fullt navn og med profilbilde. En grunn kan være at en opplever seg som deltager i et sosialt felt, der det er enighet om synspunkter. En kan understøtte holdningene til de øvrige gruppemedlemmene ved å skrive egne meldinger, og også få aksept ved at andre følger opp eller trykker på ”liker dette”-knappen. Å melde seg inn i og delta aktivt i gruppen fremstår dermed om en akseptabel måte å reagere på. Legitimitet ut fra et opplevd gruppefellesskap kan bidra til å forklare at personer mobbes og henges ut i Facebook-grupper.
Digital praksis
Erfaringer fra andre sosiale medier kan også gjøre sitt til at Facebook blir en møteplass for sterke ytringer. Kommunikasjonen foregår uten ansikt-til-ansiktkontakt. Dette gjør det lettere å gi uttrykk for følelser enn ellers, slik at både sms og nettsider er blitt populære flørtekanaler (se tidligere blogginnlegg). Praksis fra andre virtuelle arenaer overføres til Facebook. Også her våger en mer, som å publisere meldinger som kan ramme navngitte personer.
Normendringer
Hatgrupper på Facebook kan også ses i lys av endrede normer. Skillet mellom privat og offentlig er glidende. Kjendiser bretter ut detaljer fra sitt privatliv i aviser, ukeblader, bøker. Offentliggjøring av det private skjer også på nett, og Facebook kan sies å være et typisk eksempel på denne trenden. Man legger ut private bilder, bruker statusfelt og ”veggen” til å kommentere og vurdere. Dette publiseres til alle som har tilgang til profilsiden, ofte hundrevis av digitale venner. Dermed spres personlige ytringer, følgelig også eventuell negativ omtale av enkeltpersoner.
Øyeblikksreaksjon og digital eksponering
Publisering av ytringer kan også ses som et behov for å formidle sterke inntrykk. Da er nettet en arena for å uttrykke både sorg og hat. Mange skriver impulsivt, og uten å tenke på konsekvenser av meldingenes innhold. Også dette kan bidra til å forklare at det dannes hat- og mobbegrupper på nett.
Integritet og nettvett
Over er det fokusert på hvordan innhold i meldinger og opprettelse av grupper kan brukes til å uttrykke emosjoner på Facebook, og at dette kan ramme andre. Også publisering av bilder kan ha en slik negativ effekt. Mange publiserer bilder av andre uten å innhente deres samtykke, bl.a. via tagging. Dette viser en uønsket bruk av sosiale medier. Man eksponeres uten at det tas hensyn til den enkeltes integritet og personvern.
Facebook er lenge hatt en image som sosial brobygger og kanal for selveksponering. Nettsamfunnet kan også beskrives ut fra gruppedannelser, generert ut fra mulighetene til å fronte egne meninger, samtnettpraksis, endrede normer, lavere terskel for å publisere ytringer i det offentlige rom og reaksjon på sterke opplevelser. I forlengelsen av dette finnes det både støtte- sorg- og hatgrupper. Hatgruppene synliggjør at opplæring i nettvett og redaktøransvar er et must innenfor et nettsamfunn hvis mantra er vektlegging på vennskap og relasjonsbygging.
Innlegg på forskning.no http://www.forskning.no/blog/bersko
Denne gruppen eksemplifiserer at Facebook er blitt et viktig forum for å formidle og synliggjøre et engasjement. I tillegg til støttegrupper er også sorg- og hatgrupper vanlig. Sorggrupper dannes for å minnes venner, kjente og familiemedlemmer som dør. Hatgrupper kan være rettet mot kjendiser og deltagere i realityprogrammer. Disse kritiseres, henges ut og mobbes. Her skal vi fokusere på den sistnevnte gruppetypen. Hvordan forklare at Facebook er blitt en kanal for eksponering av negative ytringer?
Gruppefellesskap
Facebook skiller seg ut fra mange andre nettsamfunn, ved at det her er vanlig å operere med åpen identitet. Det kan fremstå som et paradoks at en melder seg inn i hatgrupper, og formidler negativt ladede meldinger under fullt navn og med profilbilde. En grunn kan være at en opplever seg som deltager i et sosialt felt, der det er enighet om synspunkter. En kan understøtte holdningene til de øvrige gruppemedlemmene ved å skrive egne meldinger, og også få aksept ved at andre følger opp eller trykker på ”liker dette”-knappen. Å melde seg inn i og delta aktivt i gruppen fremstår dermed om en akseptabel måte å reagere på. Legitimitet ut fra et opplevd gruppefellesskap kan bidra til å forklare at personer mobbes og henges ut i Facebook-grupper.
Digital praksis
Erfaringer fra andre sosiale medier kan også gjøre sitt til at Facebook blir en møteplass for sterke ytringer. Kommunikasjonen foregår uten ansikt-til-ansiktkontakt. Dette gjør det lettere å gi uttrykk for følelser enn ellers, slik at både sms og nettsider er blitt populære flørtekanaler (se tidligere blogginnlegg). Praksis fra andre virtuelle arenaer overføres til Facebook. Også her våger en mer, som å publisere meldinger som kan ramme navngitte personer.
Normendringer
Hatgrupper på Facebook kan også ses i lys av endrede normer. Skillet mellom privat og offentlig er glidende. Kjendiser bretter ut detaljer fra sitt privatliv i aviser, ukeblader, bøker. Offentliggjøring av det private skjer også på nett, og Facebook kan sies å være et typisk eksempel på denne trenden. Man legger ut private bilder, bruker statusfelt og ”veggen” til å kommentere og vurdere. Dette publiseres til alle som har tilgang til profilsiden, ofte hundrevis av digitale venner. Dermed spres personlige ytringer, følgelig også eventuell negativ omtale av enkeltpersoner.
Øyeblikksreaksjon og digital eksponering
Publisering av ytringer kan også ses som et behov for å formidle sterke inntrykk. Da er nettet en arena for å uttrykke både sorg og hat. Mange skriver impulsivt, og uten å tenke på konsekvenser av meldingenes innhold. Også dette kan bidra til å forklare at det dannes hat- og mobbegrupper på nett.
Integritet og nettvett
Over er det fokusert på hvordan innhold i meldinger og opprettelse av grupper kan brukes til å uttrykke emosjoner på Facebook, og at dette kan ramme andre. Også publisering av bilder kan ha en slik negativ effekt. Mange publiserer bilder av andre uten å innhente deres samtykke, bl.a. via tagging. Dette viser en uønsket bruk av sosiale medier. Man eksponeres uten at det tas hensyn til den enkeltes integritet og personvern.
Facebook er lenge hatt en image som sosial brobygger og kanal for selveksponering. Nettsamfunnet kan også beskrives ut fra gruppedannelser, generert ut fra mulighetene til å fronte egne meninger, samtnettpraksis, endrede normer, lavere terskel for å publisere ytringer i det offentlige rom og reaksjon på sterke opplevelser. I forlengelsen av dette finnes det både støtte- sorg- og hatgrupper. Hatgruppene synliggjør at opplæring i nettvett og redaktøransvar er et must innenfor et nettsamfunn hvis mantra er vektlegging på vennskap og relasjonsbygging.
Innlegg på forskning.no http://www.forskning.no/blog/bersko
mandag 7. juni 2010
FACEBOOK SOM FLØRTEARENA
Facebook ble startet opp i 2004 som et nettsted for studenter ved Harvard University i USA. I dag er det et verdensomspennende nettsamfunn med både unge og godt voksne brukere. En viktig forklaring på nettstedets popularitet er at en her kan bygge og vedlikeholde vennskap og sosiale nettverk. En annen forklaring kan være Facebooks potensial som flørtearena, et tema som har vært forholdsvis lite belyst.
I en slik sammenheng er studenter, den opprinnelige brukergruppen, svært interessant. De er i en livssituasjon der flørt, dating og det å finne en kjæreste er høyaktuelt. Det er derfor betimelig å undersøke i hvilken grad studenter bruker Facebook som sjekkekanal. Dette spørsmålet besvares med resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført av undertegnede i april i år blant et landsrepresentativt utvalg på 1100 studenter.
Romantikk og flørt
Hele 35 prosent av studentene av begge kjønn svarer at de har fått romantiske meldinger på Facebook. Men ikke uventet blomstrer romantikken mer i den yngste enn i den eldste studentgruppen. Førti prosent av de som er 20 år og yngre har mottatt romantiske meldinger på Facebook, mens dette gjelder 33 prosent i gruppen 26 år +.
Også flørting på Facebook er vanlig. Til sammen 16 prosent av studentene svarer at de flørter mer på Facebook enn ellers. Igjen er det klare ulikheter mellom aldersgruppene. Ca 25 prosent av den yngste og 11 prosent av den eldste gruppen flørter mer på Facebook enn ellers. Videre er menn mest aktiv på flørtefronten. Tjue prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene flørter mer på Facebook enn ellers. Romantikken blomstrer på Facebook. Men hva gjør dette nettsamfunnet til et populært flørteforum?
Mangel på ansikt-til-ansiktkontakt
Facebook-flørten kan for det første forståes i lys av at en ikke har ansikt-til-ansiktkontakt med den en flørter med. Fraværet av nærkontakt gjør det lettere å gi uttrykk for følelser. Sms-flørtere, og spesielt menn, forteller at de tør å signalisere følelser i større grad på sms enn ellers. Dette kan forklare at menn i større grad enn kvinner er Facebook-flørtere. Videre kan det oppleves som mer akseptabelt å bli avvist på Facebook enn når en er ansikt-til-ansikt med en person. Også muligheten til å undersøke om det ligger an til et kjæresteforhold, bidrar til at Facebook brukes til flørt og varme følelser.
Kommunikasjonsfasiliteter
En annen og åpenbar forklaring er at kommunikasjonsfasilitetene i dette nettsamfunnet er velegnet til flørteformål. En kan skrive en flørtemelding på veggen til en person. Eller en kan skrive en flørtekommentar til en melding som den utkårede har lagt ut på sin statuslinje. I begge tilfelle kan meldingene leses av alle som har tilgang til hjemmesiden til den aktuelle personen. Videre kan en sende romantiske meldinger gjennom nettstedets interne epost. Da er det bare mottager som kan lese meldingene. Muligheten til å flørte diskret og i det skjulte bidrar også til at Facebook blir en anvendelig romansekanal.
Smilefjes og tegn
For det tredje kan ”det digitale språket” belyse Facebooks posisjon som flørtearena. Dette språket omfatter både bokmål/nynorsk, dialekt/sosiolekt, engelske ord, forkortelser, symboler og tegn. I tillegg er det vanlig å variere språket med den personen meldingen er stilet til. Studentene i denne undersøkelsen kombinerer de nevnte språktrekkene når de skriver meldinger på Facebook, og de tilpasser dem til den personen de flørter med. På denne måten setter de sitt eget preg på flørtemeldingen, slik at den får en personlig touch og også blir ok å motta: ”Gla i dej! : ).
Sms har lenge fremstått som en populær flørtekanal. Facebook ser ut til å ha fått en tilsvarende posisjon. Dermed er det rimelig å anta at også Facebook brukes i alle faser av et forhold: I den innledende bli-kjent-fasen, til å invitere på date, vedlikeholde et forhold, men også til å slå opp med kjæresten - og til å kunngjøre et nytt kjæresteforhold. Det siste kan representere en utfordring:
Sjalusi på Facebook
Mange fortsetter å være venner på Facebook etter at kjæresteforholdet er gått i oppløsning. Dette gjør at en får innsyn i og kan følge med på eks-ens aktiviteter. Dermed kan en bli lei seg når en ser at eks-en flørter med en ny dame/mann på Facebook kort tid etter at forholdet ble avsluttet. Eller når en observerer at eks-en endrer sivil status fra singel til ”i et forhold”. Facebook har følgelig også et sjalusipotensial.
Et større bilde ...
Det er selvsagt flere faktorer enn vennskap og romanser som bidrar til Facebooks popularitet. Tilsvarende er frævær av personlig kontakt og kommunikasjons- og språkfasilitetene bare en del av bildet som forklarer at Facebook fremstår som en arena for flørt og følelser. Blant annet kan muligheten til å søke etter folk en ikke kjenner, men kan tenke seg å ha et forhold til, ha betydning.
Bruk av Facebook til flørt og romanser er aktuelle tema i en ny spørreundersøkelse som skal gjennomføres under Forskningsdagene i Trondheim i september. Innspill til spørsmål og tema er velkommen!
I en slik sammenheng er studenter, den opprinnelige brukergruppen, svært interessant. De er i en livssituasjon der flørt, dating og det å finne en kjæreste er høyaktuelt. Det er derfor betimelig å undersøke i hvilken grad studenter bruker Facebook som sjekkekanal. Dette spørsmålet besvares med resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført av undertegnede i april i år blant et landsrepresentativt utvalg på 1100 studenter.
Romantikk og flørt
Hele 35 prosent av studentene av begge kjønn svarer at de har fått romantiske meldinger på Facebook. Men ikke uventet blomstrer romantikken mer i den yngste enn i den eldste studentgruppen. Førti prosent av de som er 20 år og yngre har mottatt romantiske meldinger på Facebook, mens dette gjelder 33 prosent i gruppen 26 år +.
Også flørting på Facebook er vanlig. Til sammen 16 prosent av studentene svarer at de flørter mer på Facebook enn ellers. Igjen er det klare ulikheter mellom aldersgruppene. Ca 25 prosent av den yngste og 11 prosent av den eldste gruppen flørter mer på Facebook enn ellers. Videre er menn mest aktiv på flørtefronten. Tjue prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene flørter mer på Facebook enn ellers. Romantikken blomstrer på Facebook. Men hva gjør dette nettsamfunnet til et populært flørteforum?
Mangel på ansikt-til-ansiktkontakt
Facebook-flørten kan for det første forståes i lys av at en ikke har ansikt-til-ansiktkontakt med den en flørter med. Fraværet av nærkontakt gjør det lettere å gi uttrykk for følelser. Sms-flørtere, og spesielt menn, forteller at de tør å signalisere følelser i større grad på sms enn ellers. Dette kan forklare at menn i større grad enn kvinner er Facebook-flørtere. Videre kan det oppleves som mer akseptabelt å bli avvist på Facebook enn når en er ansikt-til-ansikt med en person. Også muligheten til å undersøke om det ligger an til et kjæresteforhold, bidrar til at Facebook brukes til flørt og varme følelser.
Kommunikasjonsfasiliteter
En annen og åpenbar forklaring er at kommunikasjonsfasilitetene i dette nettsamfunnet er velegnet til flørteformål. En kan skrive en flørtemelding på veggen til en person. Eller en kan skrive en flørtekommentar til en melding som den utkårede har lagt ut på sin statuslinje. I begge tilfelle kan meldingene leses av alle som har tilgang til hjemmesiden til den aktuelle personen. Videre kan en sende romantiske meldinger gjennom nettstedets interne epost. Da er det bare mottager som kan lese meldingene. Muligheten til å flørte diskret og i det skjulte bidrar også til at Facebook blir en anvendelig romansekanal.
Smilefjes og tegn
For det tredje kan ”det digitale språket” belyse Facebooks posisjon som flørtearena. Dette språket omfatter både bokmål/nynorsk, dialekt/sosiolekt, engelske ord, forkortelser, symboler og tegn. I tillegg er det vanlig å variere språket med den personen meldingen er stilet til. Studentene i denne undersøkelsen kombinerer de nevnte språktrekkene når de skriver meldinger på Facebook, og de tilpasser dem til den personen de flørter med. På denne måten setter de sitt eget preg på flørtemeldingen, slik at den får en personlig touch og også blir ok å motta: ”Gla i dej! : ).
Sms har lenge fremstått som en populær flørtekanal. Facebook ser ut til å ha fått en tilsvarende posisjon. Dermed er det rimelig å anta at også Facebook brukes i alle faser av et forhold: I den innledende bli-kjent-fasen, til å invitere på date, vedlikeholde et forhold, men også til å slå opp med kjæresten - og til å kunngjøre et nytt kjæresteforhold. Det siste kan representere en utfordring:
Sjalusi på Facebook
Mange fortsetter å være venner på Facebook etter at kjæresteforholdet er gått i oppløsning. Dette gjør at en får innsyn i og kan følge med på eks-ens aktiviteter. Dermed kan en bli lei seg når en ser at eks-en flørter med en ny dame/mann på Facebook kort tid etter at forholdet ble avsluttet. Eller når en observerer at eks-en endrer sivil status fra singel til ”i et forhold”. Facebook har følgelig også et sjalusipotensial.
Et større bilde ...
Det er selvsagt flere faktorer enn vennskap og romanser som bidrar til Facebooks popularitet. Tilsvarende er frævær av personlig kontakt og kommunikasjons- og språkfasilitetene bare en del av bildet som forklarer at Facebook fremstår som en arena for flørt og følelser. Blant annet kan muligheten til å søke etter folk en ikke kjenner, men kan tenke seg å ha et forhold til, ha betydning.
Bruk av Facebook til flørt og romanser er aktuelle tema i en ny spørreundersøkelse som skal gjennomføres under Forskningsdagene i Trondheim i september. Innspill til spørsmål og tema er velkommen!
tirsdag 11. mai 2010
Bilder og silikon på Facebook
En russejente har startet en gruppe på Facebook som har til formål å samle inn penger til en silikonoperasjon, og også lagt ut lettkledde bilder av seg selv for å illustrere poenget. Både innsamlingsaksjonen og dens billedlegging kan sies å være idealtypiske uttrykk for en selveksponeringstrend som gjelder samfunnet generelt og Facebook spesielt.
Mange legger ut bilder på Facebook for å ha en spennende, kreativ og oppdatert hjemmeside. Å publisere bilder av seg selv kan betraktes som en selveksponeringsstrategi, et tidsriktig svar på samtidas forventning om å synliggjøre hvem man er. Også normer i mediekulturen kan forklare at ungdom fronter seg selv. De er brukere av flere nettsamfunn, som Facebook og Nettby, der en del av konseptet er å legge ut personlige opplysninger, bilder m.v. Terskelen for å bringe personlig informasjon ut i det offentlige rom er også lavere enn før.
I det aktuelle tilfellet har russejenten selv valgt å synliggjøre seg og sin innsamlingsaksjon på Facebook, og hun fremstår som komfortabel med dette. Andre har negative erfaringer knyttet til offentliggjøring av personlige bilder fordi disse er blitt kopiert og publisert på andre nettsider. En åpen profil på Facebook kan eksempelvis gi alle tilgang til det private billedgalleriet. Mange har mer enn 500 venner på Facebook. Det utvidede vennebegrepet kan øke sjansen for at bilder havner på andre nettsider uten at en har godkjent dette. Også resultatene fra en ny spørreundersøkelse viser at billedbruken på nett kan oppleves som et problem.
Publisert mot din vilje?
Studien ble gjennomført av undertegnede blant ca 800 deltagere på datapartyet the Gathering på Hamar i påsken i år. Tema for undersøkelsen var bruk av dataspill og sosiale medier. Her inngikk også spørsmål om hvilke erfaringer de har om bilder på nett: ”Har du opplevd at bilder av deg er blitt publisert på internett mot din vilje? Om lag en fjerdedel av deltagerne svarer ”ja” på dette spørsmålet. Her er det både alders- og kjønnsforskjeller: Flere i den yngste gruppen (inntil 16 år) enn i den eldste gruppen (23 år +) har opplevd dette. Og flere jenter enn gutter (37 prosent mot 26 prosent) er blitt eksponert på nett uten å ha samtykket til dette. Resultatene gjør det rimelig å se nærmere på hvorfor denne typen uønsket oppmerksomhet oppstår.
Tagging og paparazzier ”Tagging”, en populær funksjon på Facebook, kan forklare at en blir eksponert på nett uten å ha tillatt dette. Tagging innebærer at andre identifiserer en på bilder som publiseres på nett. Festbilder på Facebook der alle er navngitt, eksemplifiserer dette. Mange er negative til denne trenden. Hele 30 prosent av deltagerne i Gathering-undersøkelsen svarer at de på er blitt tagget i bilder på Facebook som de ikke ønsker å bli tagget i.
Også private mms-bilder kan havne på nettsider. Mange som har sendt sexy bilder av seg selv til kjæresten, har opplevd at bildene offentliggjøres på nett når forholdet er slutt. Sjalusi og hevnbehov kan føre til at eks-partneren legger ut bildene. Også de som sender vovete bilder av seg selv til nære venner, kan erfare at det som skulle være en morsom gimmick, blir en ubehagelig opplevelse. Vennskap og lojalitetsbånd kan bli tilsidesatt når alternativet er å kunne publisere et oppsiktsvekkende bilde på nett.
Å eksponere andre på nett kan også være en impulshandling. Mobilens billedfunksjon er lett å betjene, og overføringen av bilder til nettsteder går kjapt. Dermed publiseres det mange bilder både i løpet av og like etter en partyaften. Videre kan ukjente personer ta bilder og legge disse ut på nett uten at en er informert. Heller ikke i slike paparazzi-tilfeller har fotomotivet samtykket i å bli offentlig eksponert.
Problematikken rundt bilder på nett knytter seg til bilder som både en selv og andre legger ut. Datatilsynets konsulenttjenste slettmeg.no advarer i disse dager russen mot å legge ut utleverende bilder bilder selv, og gir også råd om hvordan uønskede bilder kan fjernes fra nett.
Russejentens innsamlingaksjon belyser i tillegg til billedproblematikken også et annet Facebook-fenomen: Det startes opp grupper når noe spesielt skjer. En støttegruppe for silikontrengende er noe uvanlig, men den er en god illustrasjon av både tidsånden og hvordan nettsamfunn kan brukes i et selvpresentasjonskonsept.
Mange legger ut bilder på Facebook for å ha en spennende, kreativ og oppdatert hjemmeside. Å publisere bilder av seg selv kan betraktes som en selveksponeringsstrategi, et tidsriktig svar på samtidas forventning om å synliggjøre hvem man er. Også normer i mediekulturen kan forklare at ungdom fronter seg selv. De er brukere av flere nettsamfunn, som Facebook og Nettby, der en del av konseptet er å legge ut personlige opplysninger, bilder m.v. Terskelen for å bringe personlig informasjon ut i det offentlige rom er også lavere enn før.
I det aktuelle tilfellet har russejenten selv valgt å synliggjøre seg og sin innsamlingsaksjon på Facebook, og hun fremstår som komfortabel med dette. Andre har negative erfaringer knyttet til offentliggjøring av personlige bilder fordi disse er blitt kopiert og publisert på andre nettsider. En åpen profil på Facebook kan eksempelvis gi alle tilgang til det private billedgalleriet. Mange har mer enn 500 venner på Facebook. Det utvidede vennebegrepet kan øke sjansen for at bilder havner på andre nettsider uten at en har godkjent dette. Også resultatene fra en ny spørreundersøkelse viser at billedbruken på nett kan oppleves som et problem.
Publisert mot din vilje?
Studien ble gjennomført av undertegnede blant ca 800 deltagere på datapartyet the Gathering på Hamar i påsken i år. Tema for undersøkelsen var bruk av dataspill og sosiale medier. Her inngikk også spørsmål om hvilke erfaringer de har om bilder på nett: ”Har du opplevd at bilder av deg er blitt publisert på internett mot din vilje? Om lag en fjerdedel av deltagerne svarer ”ja” på dette spørsmålet. Her er det både alders- og kjønnsforskjeller: Flere i den yngste gruppen (inntil 16 år) enn i den eldste gruppen (23 år +) har opplevd dette. Og flere jenter enn gutter (37 prosent mot 26 prosent) er blitt eksponert på nett uten å ha samtykket til dette. Resultatene gjør det rimelig å se nærmere på hvorfor denne typen uønsket oppmerksomhet oppstår.
Tagging og paparazzier ”Tagging”, en populær funksjon på Facebook, kan forklare at en blir eksponert på nett uten å ha tillatt dette. Tagging innebærer at andre identifiserer en på bilder som publiseres på nett. Festbilder på Facebook der alle er navngitt, eksemplifiserer dette. Mange er negative til denne trenden. Hele 30 prosent av deltagerne i Gathering-undersøkelsen svarer at de på er blitt tagget i bilder på Facebook som de ikke ønsker å bli tagget i.
Også private mms-bilder kan havne på nettsider. Mange som har sendt sexy bilder av seg selv til kjæresten, har opplevd at bildene offentliggjøres på nett når forholdet er slutt. Sjalusi og hevnbehov kan føre til at eks-partneren legger ut bildene. Også de som sender vovete bilder av seg selv til nære venner, kan erfare at det som skulle være en morsom gimmick, blir en ubehagelig opplevelse. Vennskap og lojalitetsbånd kan bli tilsidesatt når alternativet er å kunne publisere et oppsiktsvekkende bilde på nett.
Å eksponere andre på nett kan også være en impulshandling. Mobilens billedfunksjon er lett å betjene, og overføringen av bilder til nettsteder går kjapt. Dermed publiseres det mange bilder både i løpet av og like etter en partyaften. Videre kan ukjente personer ta bilder og legge disse ut på nett uten at en er informert. Heller ikke i slike paparazzi-tilfeller har fotomotivet samtykket i å bli offentlig eksponert.
Problematikken rundt bilder på nett knytter seg til bilder som både en selv og andre legger ut. Datatilsynets konsulenttjenste slettmeg.no advarer i disse dager russen mot å legge ut utleverende bilder bilder selv, og gir også råd om hvordan uønskede bilder kan fjernes fra nett.
Russejentens innsamlingaksjon belyser i tillegg til billedproblematikken også et annet Facebook-fenomen: Det startes opp grupper når noe spesielt skjer. En støttegruppe for silikontrengende er noe uvanlig, men den er en god illustrasjon av både tidsånden og hvordan nettsamfunn kan brukes i et selvpresentasjonskonsept.
mandag 3. mai 2010
HUMOR PÅ SMS
Vitser den mest konkrete formen for humor på sms. Sms-vitsene er ofte korte og konsise. Kona: Jeg drar for å ri nå! Mannen: Jeg vet det, hesten har ringt 3 ganger alt. Mange vitser sendes uendret fra en mobil til en annen, og betegnes da som kjedevitser. Slike vitser spres hurtig mellom venner, og er gjerne knyttet til merkedager, høytider eller spesielle hendelser. Da Anette Sagen ble snytt for det første hoppet i Holmenkollen, ble dette betraktet som en gutteklubbavgjørelse. Denne kjedevitsen dukket umiddelbart opp og kastet et forklarende lys over saken:
En kvinnlig hjernecelle kom inn i hodet til en mann og ropte: Hallo? er det noen her? Ingen svarte, før en røst hørtes langt vekk: Hallo, vi er her nede!
Det ligger også mye humor i sms-språket, ikke minst i bruken av forkortelser. Vi forkorter når vi avtaler, diskuterer, flørter. Dette for å spare tid og plass. Da blir ”ikke” til et kjappere ”ik” og på = p. Et sterkt forkortet sms-språk kan skape misforståelser. Av og til ringer vi avsender for å få hjelp til å dekode en melding. Slike situasjoner kan en le godt av etterpå. Også de interne koder som lages innenfor en vennekrets, inngår i humorpotensialet til sms. En sms-avtale kan da fortone seg slik: HG 20?” (Skal vi møtes på kafe Hans og Grete klokken 20?). Slike vennekoder er både morsomme å lage og å motta.
I sms-språket er det også vanlig å kombinere tall, tegn og bokstaver. Den kreative humorleken fremtrer når tall og symboler kombineres, som i party hele natten # - ). Eller vi kombinerer tall og bokstaver. Fjortisene har laget sms-versjonen av sin egen gruppe: 14s. De mest sofistikerte sms-erne utvikler uttalebaserte forkortelser med et tydelig humoristisk tilsnitt. Da blir det trønderske sjø! til 7h! Og e9! = enig!
Smiley (smilefjeset) er det hyppigst brukte humorsymbolet i sms, som bamsesmilet :) eller flørtesmilet ;) Vi inkluderer gjerne en smiley for å forsikre oss om at ironi og sarkasme oppfattes som nettopp dette. Smileyen kompenserer for sms-kommunikasjonen manglende kroppsspråk, og den assisterer oss i våre forsøk på å fremstå som elegante humorister. Både sms-vitser og morsomme koder kan tolkes som tegn på tilhørighet til en vennekrets, et fellesskap, en subkultur. Bruken av tegn, symboler og interne koder i tekstmeldinger skaper varme og positive følelser, som når sms-en avsluttes med en smiley og <3, et hjertetegn. Mange er lei av å motta resirkulerte vitser, og foretrekker derfor den intuitive humoren som springer ut fra helt vanlige sms-er. Eksempelvis kan en ordinær flørtemelding misforstås og ende opp i en morsom historie. For alle er ikke like oppdatert på sms-språkets finesser, koder og symboler. Da blir det naturlig å tolke tegn og bokstaver ut fra ens erfaringsbakgrunn:
Hun: Snart ses vi! <3
Han: Hva mener du med mindre enn 3?
Moral: Sms-flørt med matematikere kan være en krevende øvelse! :)
En kvinnlig hjernecelle kom inn i hodet til en mann og ropte: Hallo? er det noen her? Ingen svarte, før en røst hørtes langt vekk: Hallo, vi er her nede!
Det ligger også mye humor i sms-språket, ikke minst i bruken av forkortelser. Vi forkorter når vi avtaler, diskuterer, flørter. Dette for å spare tid og plass. Da blir ”ikke” til et kjappere ”ik” og på = p. Et sterkt forkortet sms-språk kan skape misforståelser. Av og til ringer vi avsender for å få hjelp til å dekode en melding. Slike situasjoner kan en le godt av etterpå. Også de interne koder som lages innenfor en vennekrets, inngår i humorpotensialet til sms. En sms-avtale kan da fortone seg slik: HG 20?” (Skal vi møtes på kafe Hans og Grete klokken 20?). Slike vennekoder er både morsomme å lage og å motta.
I sms-språket er det også vanlig å kombinere tall, tegn og bokstaver. Den kreative humorleken fremtrer når tall og symboler kombineres, som i party hele natten # - ). Eller vi kombinerer tall og bokstaver. Fjortisene har laget sms-versjonen av sin egen gruppe: 14s. De mest sofistikerte sms-erne utvikler uttalebaserte forkortelser med et tydelig humoristisk tilsnitt. Da blir det trønderske sjø! til 7h! Og e9! = enig!
Smiley (smilefjeset) er det hyppigst brukte humorsymbolet i sms, som bamsesmilet :) eller flørtesmilet ;) Vi inkluderer gjerne en smiley for å forsikre oss om at ironi og sarkasme oppfattes som nettopp dette. Smileyen kompenserer for sms-kommunikasjonen manglende kroppsspråk, og den assisterer oss i våre forsøk på å fremstå som elegante humorister. Både sms-vitser og morsomme koder kan tolkes som tegn på tilhørighet til en vennekrets, et fellesskap, en subkultur. Bruken av tegn, symboler og interne koder i tekstmeldinger skaper varme og positive følelser, som når sms-en avsluttes med en smiley og <3, et hjertetegn. Mange er lei av å motta resirkulerte vitser, og foretrekker derfor den intuitive humoren som springer ut fra helt vanlige sms-er. Eksempelvis kan en ordinær flørtemelding misforstås og ende opp i en morsom historie. For alle er ikke like oppdatert på sms-språkets finesser, koder og symboler. Da blir det naturlig å tolke tegn og bokstaver ut fra ens erfaringsbakgrunn:
Hun: Snart ses vi! <3
Han: Hva mener du med mindre enn 3?
Moral: Sms-flørt med matematikere kan være en krevende øvelse! :)
SMS SOM FLØRTEKANAL
Sms er en populær flørtekanal. En viktig forklaring er at sms er en lett tilgjengelig teknologi. ”Alle” har mobil. Mobilen har antatt smykke- og klokkestatus, den er alltid med. Dette åpner for impulsiv, kreativ sjekking. Sjekkemeldingene kan sendes når vi er på reise, venter, kjeder oss. Sms blir både en kontaktskaper og et målrettet tidsfordriv. En spørreundersøkelse undertegnede har gjennomført blant 660 personer, viser hvordan sms brukes til flørt og romantikk.
Flørt og romantikk. Ca 25 % flørter mer enn ellers på sms. Dette kan ha sammenheng med at en ikke har ansikt-til-ansiktkontakt, slik at det blir enklere å gi uttrykk for følelser. Dessuten er det lettere å bli avvist på sms enn på telefon eller face to face med en person. Videre ser vi at halvparten har fått romantiske meldinger. Tallet skjuler aldersforskjeller. Hele 70 prosent av 14-19-åringene har mottatt slike meldinger. I sms-museet finner vi dette eksempelet: hei jenta mi :) er kjempe glad i deg! gleder meg til å se deg i morgen:D.
Invitere på date. Sms er også et velegnet datingredskap, og 15 % har invitert noen på date via sms. Her er det klare forskjeller mellom gutter og jenter. Flere gutter enn jenter har benyttet sms for å avtale date (21 % mot 11 %). Flørtemeldinger og dateinvitasjoner kan i sin tur føre til at en blir kjærester:
Kjæreste via sms. Vil du bli sammen med meg? :). Mange svarer ja til en slik melding, og 1 av 4 har fått kjæreste via sms. Sms er en populær flørtekanal også fordi en kan sette sitt private preg på flørtemeldingen. Både dialekt, symboler og tegn bidrar her til å gi til kjærestesms-en en personlig touch: ”Gla i dæ! : ) xxx”.
Slå opp via sms. Det er også mange som velger å avslutte et forhold med en tekstmelding. Ca 25 prosent har slått opp med kjæresten via sms. Blant disse finner vi flere tenåringer enn 20-åringer. Et forhold er gjerne mer seriøst blant unge voksne, slik at disse velger andre måter å avslutte kjæresteforholdet på enn å sende en tekstmelding: Jeg slår opp! >=(.
På www.smsmuseum.no lagres mange forskjellige typer meldinger, og dette museet kan også kalles et kjærlighetsarkiv. Dette arkivet viser at sms brukes i alle faser av et forhold, fra innledende, glødende sjekkemeldinger til korte avskjedshilsener til en eks-kjæreste.
Flørt og romantikk. Ca 25 % flørter mer enn ellers på sms. Dette kan ha sammenheng med at en ikke har ansikt-til-ansiktkontakt, slik at det blir enklere å gi uttrykk for følelser. Dessuten er det lettere å bli avvist på sms enn på telefon eller face to face med en person. Videre ser vi at halvparten har fått romantiske meldinger. Tallet skjuler aldersforskjeller. Hele 70 prosent av 14-19-åringene har mottatt slike meldinger. I sms-museet finner vi dette eksempelet: hei jenta mi :) er kjempe glad i deg! gleder meg til å se deg i morgen:D.
Invitere på date. Sms er også et velegnet datingredskap, og 15 % har invitert noen på date via sms. Her er det klare forskjeller mellom gutter og jenter. Flere gutter enn jenter har benyttet sms for å avtale date (21 % mot 11 %). Flørtemeldinger og dateinvitasjoner kan i sin tur føre til at en blir kjærester:
Kjæreste via sms. Vil du bli sammen med meg? :). Mange svarer ja til en slik melding, og 1 av 4 har fått kjæreste via sms. Sms er en populær flørtekanal også fordi en kan sette sitt private preg på flørtemeldingen. Både dialekt, symboler og tegn bidrar her til å gi til kjærestesms-en en personlig touch: ”Gla i dæ! : ) xxx”.
Slå opp via sms. Det er også mange som velger å avslutte et forhold med en tekstmelding. Ca 25 prosent har slått opp med kjæresten via sms. Blant disse finner vi flere tenåringer enn 20-åringer. Et forhold er gjerne mer seriøst blant unge voksne, slik at disse velger andre måter å avslutte kjæresteforholdet på enn å sende en tekstmelding: Jeg slår opp! >=(.
På www.smsmuseum.no lagres mange forskjellige typer meldinger, og dette museet kan også kalles et kjærlighetsarkiv. Dette arkivet viser at sms brukes i alle faser av et forhold, fra innledende, glødende sjekkemeldinger til korte avskjedshilsener til en eks-kjæreste.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
