”La Reidun Einvik få beholde kunstverket sitt, og råderett over egen vegg” er betegnelsen på en Facebookgruppe som for tiden får stor medieoppmerksomhet. Saken omhandler den 79 år gamle Reidun Einvik som har malt et motiv fra Valdres på terrasseveggen sin i et borettslag i Trondheim. Maleriet er av stor personlig affeksjonsverdi. Reglementet i borettslaget tilsier imidlertid at alle terrassevegger skal være like, og at maleriet skal fjernes når boligene rehabiliteres. Mange har reagert sterkt på dette, og støttegruppen for Einviks maleri teller nå ca 20 000 medlemmer.
Denne gruppen eksemplifiserer at Facebook er blitt et viktig forum for å formidle og synliggjøre et engasjement. I tillegg til støttegrupper er også sorg- og hatgrupper vanlig. Sorggrupper dannes for å minnes venner, kjente og familiemedlemmer som dør. Hatgrupper kan være rettet mot kjendiser og deltagere i realityprogrammer. Disse kritiseres, henges ut og mobbes. Her skal vi fokusere på den sistnevnte gruppetypen. Hvordan forklare at Facebook er blitt en kanal for eksponering av negative ytringer?
Gruppefellesskap
Facebook skiller seg ut fra mange andre nettsamfunn, ved at det her er vanlig å operere med åpen identitet. Det kan fremstå som et paradoks at en melder seg inn i hatgrupper, og formidler negativt ladede meldinger under fullt navn og med profilbilde. En grunn kan være at en opplever seg som deltager i et sosialt felt, der det er enighet om synspunkter. En kan understøtte holdningene til de øvrige gruppemedlemmene ved å skrive egne meldinger, og også få aksept ved at andre følger opp eller trykker på ”liker dette”-knappen. Å melde seg inn i og delta aktivt i gruppen fremstår dermed om en akseptabel måte å reagere på. Legitimitet ut fra et opplevd gruppefellesskap kan bidra til å forklare at personer mobbes og henges ut i Facebook-grupper.
Digital praksis
Erfaringer fra andre sosiale medier kan også gjøre sitt til at Facebook blir en møteplass for sterke ytringer. Kommunikasjonen foregår uten ansikt-til-ansiktkontakt. Dette gjør det lettere å gi uttrykk for følelser enn ellers, slik at både sms og nettsider er blitt populære flørtekanaler (se tidligere blogginnlegg). Praksis fra andre virtuelle arenaer overføres til Facebook. Også her våger en mer, som å publisere meldinger som kan ramme navngitte personer.
Normendringer
Hatgrupper på Facebook kan også ses i lys av endrede normer. Skillet mellom privat og offentlig er glidende. Kjendiser bretter ut detaljer fra sitt privatliv i aviser, ukeblader, bøker. Offentliggjøring av det private skjer også på nett, og Facebook kan sies å være et typisk eksempel på denne trenden. Man legger ut private bilder, bruker statusfelt og ”veggen” til å kommentere og vurdere. Dette publiseres til alle som har tilgang til profilsiden, ofte hundrevis av digitale venner. Dermed spres personlige ytringer, følgelig også eventuell negativ omtale av enkeltpersoner.
Øyeblikksreaksjon og digital eksponering
Publisering av ytringer kan også ses som et behov for å formidle sterke inntrykk. Da er nettet en arena for å uttrykke både sorg og hat. Mange skriver impulsivt, og uten å tenke på konsekvenser av meldingenes innhold. Også dette kan bidra til å forklare at det dannes hat- og mobbegrupper på nett.
Integritet og nettvett
Over er det fokusert på hvordan innhold i meldinger og opprettelse av grupper kan brukes til å uttrykke emosjoner på Facebook, og at dette kan ramme andre. Også publisering av bilder kan ha en slik negativ effekt. Mange publiserer bilder av andre uten å innhente deres samtykke, bl.a. via tagging. Dette viser en uønsket bruk av sosiale medier. Man eksponeres uten at det tas hensyn til den enkeltes integritet og personvern.
Facebook er lenge hatt en image som sosial brobygger og kanal for selveksponering. Nettsamfunnet kan også beskrives ut fra gruppedannelser, generert ut fra mulighetene til å fronte egne meninger, samtnettpraksis, endrede normer, lavere terskel for å publisere ytringer i det offentlige rom og reaksjon på sterke opplevelser. I forlengelsen av dette finnes det både støtte- sorg- og hatgrupper. Hatgruppene synliggjør at opplæring i nettvett og redaktøransvar er et must innenfor et nettsamfunn hvis mantra er vektlegging på vennskap og relasjonsbygging.
Innlegg på forskning.no http://www.forskning.no/blog/bersko
torsdag 17. juni 2010
mandag 7. juni 2010
FACEBOOK SOM FLØRTEARENA
Facebook ble startet opp i 2004 som et nettsted for studenter ved Harvard University i USA. I dag er det et verdensomspennende nettsamfunn med både unge og godt voksne brukere. En viktig forklaring på nettstedets popularitet er at en her kan bygge og vedlikeholde vennskap og sosiale nettverk. En annen forklaring kan være Facebooks potensial som flørtearena, et tema som har vært forholdsvis lite belyst.
I en slik sammenheng er studenter, den opprinnelige brukergruppen, svært interessant. De er i en livssituasjon der flørt, dating og det å finne en kjæreste er høyaktuelt. Det er derfor betimelig å undersøke i hvilken grad studenter bruker Facebook som sjekkekanal. Dette spørsmålet besvares med resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført av undertegnede i april i år blant et landsrepresentativt utvalg på 1100 studenter.
Romantikk og flørt
Hele 35 prosent av studentene av begge kjønn svarer at de har fått romantiske meldinger på Facebook. Men ikke uventet blomstrer romantikken mer i den yngste enn i den eldste studentgruppen. Førti prosent av de som er 20 år og yngre har mottatt romantiske meldinger på Facebook, mens dette gjelder 33 prosent i gruppen 26 år +.
Også flørting på Facebook er vanlig. Til sammen 16 prosent av studentene svarer at de flørter mer på Facebook enn ellers. Igjen er det klare ulikheter mellom aldersgruppene. Ca 25 prosent av den yngste og 11 prosent av den eldste gruppen flørter mer på Facebook enn ellers. Videre er menn mest aktiv på flørtefronten. Tjue prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene flørter mer på Facebook enn ellers. Romantikken blomstrer på Facebook. Men hva gjør dette nettsamfunnet til et populært flørteforum?
Mangel på ansikt-til-ansiktkontakt
Facebook-flørten kan for det første forståes i lys av at en ikke har ansikt-til-ansiktkontakt med den en flørter med. Fraværet av nærkontakt gjør det lettere å gi uttrykk for følelser. Sms-flørtere, og spesielt menn, forteller at de tør å signalisere følelser i større grad på sms enn ellers. Dette kan forklare at menn i større grad enn kvinner er Facebook-flørtere. Videre kan det oppleves som mer akseptabelt å bli avvist på Facebook enn når en er ansikt-til-ansikt med en person. Også muligheten til å undersøke om det ligger an til et kjæresteforhold, bidrar til at Facebook brukes til flørt og varme følelser.
Kommunikasjonsfasiliteter
En annen og åpenbar forklaring er at kommunikasjonsfasilitetene i dette nettsamfunnet er velegnet til flørteformål. En kan skrive en flørtemelding på veggen til en person. Eller en kan skrive en flørtekommentar til en melding som den utkårede har lagt ut på sin statuslinje. I begge tilfelle kan meldingene leses av alle som har tilgang til hjemmesiden til den aktuelle personen. Videre kan en sende romantiske meldinger gjennom nettstedets interne epost. Da er det bare mottager som kan lese meldingene. Muligheten til å flørte diskret og i det skjulte bidrar også til at Facebook blir en anvendelig romansekanal.
Smilefjes og tegn
For det tredje kan ”det digitale språket” belyse Facebooks posisjon som flørtearena. Dette språket omfatter både bokmål/nynorsk, dialekt/sosiolekt, engelske ord, forkortelser, symboler og tegn. I tillegg er det vanlig å variere språket med den personen meldingen er stilet til. Studentene i denne undersøkelsen kombinerer de nevnte språktrekkene når de skriver meldinger på Facebook, og de tilpasser dem til den personen de flørter med. På denne måten setter de sitt eget preg på flørtemeldingen, slik at den får en personlig touch og også blir ok å motta: ”Gla i dej! : ).
Sms har lenge fremstått som en populær flørtekanal. Facebook ser ut til å ha fått en tilsvarende posisjon. Dermed er det rimelig å anta at også Facebook brukes i alle faser av et forhold: I den innledende bli-kjent-fasen, til å invitere på date, vedlikeholde et forhold, men også til å slå opp med kjæresten - og til å kunngjøre et nytt kjæresteforhold. Det siste kan representere en utfordring:
Sjalusi på Facebook
Mange fortsetter å være venner på Facebook etter at kjæresteforholdet er gått i oppløsning. Dette gjør at en får innsyn i og kan følge med på eks-ens aktiviteter. Dermed kan en bli lei seg når en ser at eks-en flørter med en ny dame/mann på Facebook kort tid etter at forholdet ble avsluttet. Eller når en observerer at eks-en endrer sivil status fra singel til ”i et forhold”. Facebook har følgelig også et sjalusipotensial.
Et større bilde ...
Det er selvsagt flere faktorer enn vennskap og romanser som bidrar til Facebooks popularitet. Tilsvarende er frævær av personlig kontakt og kommunikasjons- og språkfasilitetene bare en del av bildet som forklarer at Facebook fremstår som en arena for flørt og følelser. Blant annet kan muligheten til å søke etter folk en ikke kjenner, men kan tenke seg å ha et forhold til, ha betydning.
Bruk av Facebook til flørt og romanser er aktuelle tema i en ny spørreundersøkelse som skal gjennomføres under Forskningsdagene i Trondheim i september. Innspill til spørsmål og tema er velkommen!
I en slik sammenheng er studenter, den opprinnelige brukergruppen, svært interessant. De er i en livssituasjon der flørt, dating og det å finne en kjæreste er høyaktuelt. Det er derfor betimelig å undersøke i hvilken grad studenter bruker Facebook som sjekkekanal. Dette spørsmålet besvares med resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført av undertegnede i april i år blant et landsrepresentativt utvalg på 1100 studenter.
Romantikk og flørt
Hele 35 prosent av studentene av begge kjønn svarer at de har fått romantiske meldinger på Facebook. Men ikke uventet blomstrer romantikken mer i den yngste enn i den eldste studentgruppen. Førti prosent av de som er 20 år og yngre har mottatt romantiske meldinger på Facebook, mens dette gjelder 33 prosent i gruppen 26 år +.
Også flørting på Facebook er vanlig. Til sammen 16 prosent av studentene svarer at de flørter mer på Facebook enn ellers. Igjen er det klare ulikheter mellom aldersgruppene. Ca 25 prosent av den yngste og 11 prosent av den eldste gruppen flørter mer på Facebook enn ellers. Videre er menn mest aktiv på flørtefronten. Tjue prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene flørter mer på Facebook enn ellers. Romantikken blomstrer på Facebook. Men hva gjør dette nettsamfunnet til et populært flørteforum?
Mangel på ansikt-til-ansiktkontakt
Facebook-flørten kan for det første forståes i lys av at en ikke har ansikt-til-ansiktkontakt med den en flørter med. Fraværet av nærkontakt gjør det lettere å gi uttrykk for følelser. Sms-flørtere, og spesielt menn, forteller at de tør å signalisere følelser i større grad på sms enn ellers. Dette kan forklare at menn i større grad enn kvinner er Facebook-flørtere. Videre kan det oppleves som mer akseptabelt å bli avvist på Facebook enn når en er ansikt-til-ansikt med en person. Også muligheten til å undersøke om det ligger an til et kjæresteforhold, bidrar til at Facebook brukes til flørt og varme følelser.
Kommunikasjonsfasiliteter
En annen og åpenbar forklaring er at kommunikasjonsfasilitetene i dette nettsamfunnet er velegnet til flørteformål. En kan skrive en flørtemelding på veggen til en person. Eller en kan skrive en flørtekommentar til en melding som den utkårede har lagt ut på sin statuslinje. I begge tilfelle kan meldingene leses av alle som har tilgang til hjemmesiden til den aktuelle personen. Videre kan en sende romantiske meldinger gjennom nettstedets interne epost. Da er det bare mottager som kan lese meldingene. Muligheten til å flørte diskret og i det skjulte bidrar også til at Facebook blir en anvendelig romansekanal.
Smilefjes og tegn
For det tredje kan ”det digitale språket” belyse Facebooks posisjon som flørtearena. Dette språket omfatter både bokmål/nynorsk, dialekt/sosiolekt, engelske ord, forkortelser, symboler og tegn. I tillegg er det vanlig å variere språket med den personen meldingen er stilet til. Studentene i denne undersøkelsen kombinerer de nevnte språktrekkene når de skriver meldinger på Facebook, og de tilpasser dem til den personen de flørter med. På denne måten setter de sitt eget preg på flørtemeldingen, slik at den får en personlig touch og også blir ok å motta: ”Gla i dej! : ).
Sms har lenge fremstått som en populær flørtekanal. Facebook ser ut til å ha fått en tilsvarende posisjon. Dermed er det rimelig å anta at også Facebook brukes i alle faser av et forhold: I den innledende bli-kjent-fasen, til å invitere på date, vedlikeholde et forhold, men også til å slå opp med kjæresten - og til å kunngjøre et nytt kjæresteforhold. Det siste kan representere en utfordring:
Sjalusi på Facebook
Mange fortsetter å være venner på Facebook etter at kjæresteforholdet er gått i oppløsning. Dette gjør at en får innsyn i og kan følge med på eks-ens aktiviteter. Dermed kan en bli lei seg når en ser at eks-en flørter med en ny dame/mann på Facebook kort tid etter at forholdet ble avsluttet. Eller når en observerer at eks-en endrer sivil status fra singel til ”i et forhold”. Facebook har følgelig også et sjalusipotensial.
Et større bilde ...
Det er selvsagt flere faktorer enn vennskap og romanser som bidrar til Facebooks popularitet. Tilsvarende er frævær av personlig kontakt og kommunikasjons- og språkfasilitetene bare en del av bildet som forklarer at Facebook fremstår som en arena for flørt og følelser. Blant annet kan muligheten til å søke etter folk en ikke kjenner, men kan tenke seg å ha et forhold til, ha betydning.
Bruk av Facebook til flørt og romanser er aktuelle tema i en ny spørreundersøkelse som skal gjennomføres under Forskningsdagene i Trondheim i september. Innspill til spørsmål og tema er velkommen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
