Datapartyet The Gathering (TG 11) arrangeres i Vikingskipet på Hamar i påskedagene 20.- 24. april, og samler mer enn 5000 deltagere. Konseptet bryter fundamentalt med påskens vanlige image som vi forbinder med hvite vidder, stillhet, frisk luft, sol over glittersnø og rolige stavtak mot fjerne fjelltopper. Så hvorfor tilbringe store deler av påskeferien foran PC-er i Vikingskipet omgitt av folk, lyd- og lyseffekter? Dette har neppe sammenheng med snømangel pga sen påske. TG 11 fremstår følgelig som en svært interessant forskningsarena. Det er derfor klart for en spørreundersøkelse blant årets TG-ere.
TG som forskningsarena
TG er en årlig datahappening som første gang ble arrangert i 1992. Etter dette er både antall deltagere og tilbud betydelig utvidet. Hva trekker deltagere til TG? Et selvsagt element er dataspilling og å bli informert om nyheter fra spillverdenen. Et fyldig, aktuelt og oppdatert tilbud på foredrag, seminarer, underholdning/events, konkurranser m.v., kan også virke forlokkende. Det sosiale aspektet med muligheten til å treffe og bli kjent med andre gamere og å utveksle erfaringer med disse, kan også være en viktig grunn til å delta på datapartyet. Bakgrunnen for å søke seg til TG er et av de tema som blir undersøkt i denne studien.
Dataspill som ressurs
Dataspillere ble lenge betraktet med skepsis, og ofte fremstilt i et negativt lys: De ble betegnet som sosialt isolerte, opptatt av en ikke-seriøs aktivitet som dataspill, som de dessuten sannsynligvis var avhengig av. I dag er bildet av dataspillerne langt mer nyansert. Det er økt fokus på at spillerne samarbeider, at de holder kontakt via ulike digitale kanaler, og at de følgelig er sosiale på nye måter. Det er videre blitt større oppmerksomhet rundt positive aspekter ved dataspill: Kan disse ha en læringseffekt og også kan gi en kompetanse som er overførbar til andre områder? Selvsagt er også dataspillere brukere av ulike internettjenester og nettsamfunn. Både bruksmønster og positive og negative erfaringer med både de sistnevnte og med dataspill er relevante og sentrale tema i spørreundersøkelsen.
TG som trendbarometer
TG et velorganisert arrangement som støttes av ulike sponsorer. Også dette signaliserer at deltagerne er en interessant gruppe, både mht studie- og jobbrekrutting og mht produktreklame. TG får som regel god mediedekning, noe som avspeiler en interesse for både selve datapartyet og for dets deltagere.
Undertegnede gjennomførte spørreundersøkelser på TG 08 og TG 10, og momentene over utgjør bakgrunnen for at det fortsatt er faglig interessant og utfordrende å følge opp årets TG-ere. De kan anses som en spennende, kunnskapsrik og trendy gruppe, som også har sitt digitale begrepsapparat. Betegner de seg som nerder, geeker eller ordinære gamere?
Spørreundersøkelsen på TG 11 er webbasert, og mitt eget digitale påskeprosjekt vil gi svaret bl.a på dette og de øvrige spørsmålene stilt over.
God påske!
søndag 17. april 2011
tirsdag 12. april 2011
Fra Facebook til ordbok: LOL!
Oxford English Dictionary (OED) har nylig inkludert forkortelser som består av de første bokstavene i et navn eller et uttrykk. Blant disse finner vi LOL (Laughing out Loud), ”BFF” (Best friends forever) og ”OMG” (oh my God). Forkortelsene er velkjent fra elektronisk kommunikasjon som e-post, sosiale medier, blogger osv., og OEDs tilpasning til den digitale virkelighet har vakt oppmerksomhet.
Hvorfor fokusere på at disse forkortelsene er tatt inn i OED? Et viktig poeng er at dette er en velrenommert ordbok som skal definere og verne om det klassiske, korrekte engelske språket. Forkortelsene fra digital kommunikasjon er med andre ord gitt legitimitet og anerkjennelse.
Også her i landet brukes engelske forkortelser. Mange avrunder eksempelvis en sms eller en Facebook-melding med LOL. Men i hovedsak forkorter vi norske ord. Hvilke forkortelser er vanlig? Listen under viser eksempler på populære engelske og norske forkortelse, innsamlet blant ungdom som besøkte undertegnedes prosjektstand under Forskningsdagene i Trondheim sist høst.
Engelske forkortelser
ASAP=as soon as possible
BFN= bye for now
BRB=Be right back
GAL=Get a life
ASW=And so what
Norske forkortelser
GID=glad i deg
LXR=lekser
SEFF=selvfølgelig
SNX=snakkes
STB=sent tilbake
DEFF=definitivt
Her fremkommer typiske trekk ved forkortelsene: De er ofte uttalebasert (CU, LXR, SNX), og de signaliserer også en viss språklig kreativitet. Forkortelsene kan være generert ut av fra et ”forbokstavsprinsipp” ved å ta utgangpunkt i flere ord (som ASAP). (Her er de mest kjente forkortelsene utelatt, som d = det, p = på, t = til etc).
Sjangerspesifikk…
De omtalte forkortelsene kan betegnes som sjangerspesifikke ved at de primært brukes i digital kommunikasjon. På den andre siden har over 2.4 mill. nordmenn profil på Facebook, og svært mange fra 10 år og oppover sender tekstmeldinger fra egen mobil. Både på Facebook og sms er det vanlig å benytte det digitale språkets ulike bestanddeler: Dialekt/sosiolekt, bokmål/nynorsk, smilefjes og andre tegn, forkortelser og engelske ord. Her er de to siste kategoriene av interesse. Hvor utbredt er disse?
En spørreundersøkelse blant 320 sms-ere fra 9 – 13 år + viser at 50 % bruker engelske ord, mens 74 % bruker forkortelser. Figuren under viser bruk av forkortelser på Facebook i prosent blant ca 830 personer. De yngste bruker forkortelser i langt større grad enn den eldste gruppen. Likevel er det ca 30 % i gruppen 39 år + som benytter forkortelser i dette nettsamfunnet.
Hvorfor forkortelser?
En viktig grunn er plassbegrensinger, som størrelse på mobildisplay, antall tegn en kan ha med i en Twittermelding m.v. En annen forklaring er tempo: Det er raskere å forkorte enn å skrive ut hele ord og setninger. Trender i det digitale språket er en tredje forklaring. Ord og uttrykk spres gjennom sosiale nettverk, og forkortelsene kan også variere mellom ulike subkulturer. Kreativitet og gleden ved å lage nye ord og uttrykk er en fjerde forklaring. Den gjelder kanskje spesielt ungdom, som gjerne lager forkortelser som kombinerer tall og bokstaver: 7K (sjuk).
Også i talespråket
Både engelske og norske forkortelser er tatt opp i muntlig sjargong. Vi kan eksempelvis svare LOL for å markere at samtalepartneren har sagt noe morsomt. Denne typen replikkføring passer selvsagt best når begge parter er fortrolig med koden som brukes. Den egner seg også best i uformelle settinger. Da kan en tillate seg å si: Deff, Seff og Serr? (definitivt, selvfølgelig, seriøst?).
I norske ordbøker?
OED har tatt inn forkortelser fra elektroniske medier, og oppdatert disse til en del av det legitime begrepsapparatet i dagens språksamfunn. Utbredelsen av forkortelsene, også utover ungdomsmiljø, kan ha har innvirket på denne avgjørelsen. Dette er språkpolitisk interessant; det digitale språket er tilskrevet status og blitt anerkjent. Her i landet har debatten rundt det digitale språkets ingredienser og forkortelser i liten grad fokusert på mulige positive trekk, som forkortelsenes uttrykk for kreativitet, dannelsen av potensielle nyord, eller at disse kan representere en utbredt språkkultur.
Tiden vil vise om norske og engelske forkortelser fra det digitale språkfeltet også tas inn i norske ordbøker.
Ref.:
http://www.oed.com/public/latest/latest-update/#new
Om språket på Facebook, se bl.a. ”Digitale trendsettere” http://intern.forskning.no/dokumenter/TG10.rapport.pdf
(også publisert på forskning.no)
Hvorfor fokusere på at disse forkortelsene er tatt inn i OED? Et viktig poeng er at dette er en velrenommert ordbok som skal definere og verne om det klassiske, korrekte engelske språket. Forkortelsene fra digital kommunikasjon er med andre ord gitt legitimitet og anerkjennelse.
Også her i landet brukes engelske forkortelser. Mange avrunder eksempelvis en sms eller en Facebook-melding med LOL. Men i hovedsak forkorter vi norske ord. Hvilke forkortelser er vanlig? Listen under viser eksempler på populære engelske og norske forkortelse, innsamlet blant ungdom som besøkte undertegnedes prosjektstand under Forskningsdagene i Trondheim sist høst.
Engelske forkortelser
ASAP=as soon as possible
BFN= bye for now
BRB=Be right back
GAL=Get a life
ASW=And so what
Norske forkortelser
GID=glad i deg
LXR=lekser
SEFF=selvfølgelig
SNX=snakkes
STB=sent tilbake
DEFF=definitivt
Her fremkommer typiske trekk ved forkortelsene: De er ofte uttalebasert (CU, LXR, SNX), og de signaliserer også en viss språklig kreativitet. Forkortelsene kan være generert ut av fra et ”forbokstavsprinsipp” ved å ta utgangpunkt i flere ord (som ASAP). (Her er de mest kjente forkortelsene utelatt, som d = det, p = på, t = til etc).
Sjangerspesifikk…
De omtalte forkortelsene kan betegnes som sjangerspesifikke ved at de primært brukes i digital kommunikasjon. På den andre siden har over 2.4 mill. nordmenn profil på Facebook, og svært mange fra 10 år og oppover sender tekstmeldinger fra egen mobil. Både på Facebook og sms er det vanlig å benytte det digitale språkets ulike bestanddeler: Dialekt/sosiolekt, bokmål/nynorsk, smilefjes og andre tegn, forkortelser og engelske ord. Her er de to siste kategoriene av interesse. Hvor utbredt er disse?
En spørreundersøkelse blant 320 sms-ere fra 9 – 13 år + viser at 50 % bruker engelske ord, mens 74 % bruker forkortelser. Figuren under viser bruk av forkortelser på Facebook i prosent blant ca 830 personer. De yngste bruker forkortelser i langt større grad enn den eldste gruppen. Likevel er det ca 30 % i gruppen 39 år + som benytter forkortelser i dette nettsamfunnet.
Hvorfor forkortelser?
En viktig grunn er plassbegrensinger, som størrelse på mobildisplay, antall tegn en kan ha med i en Twittermelding m.v. En annen forklaring er tempo: Det er raskere å forkorte enn å skrive ut hele ord og setninger. Trender i det digitale språket er en tredje forklaring. Ord og uttrykk spres gjennom sosiale nettverk, og forkortelsene kan også variere mellom ulike subkulturer. Kreativitet og gleden ved å lage nye ord og uttrykk er en fjerde forklaring. Den gjelder kanskje spesielt ungdom, som gjerne lager forkortelser som kombinerer tall og bokstaver: 7K (sjuk).
Også i talespråket
Både engelske og norske forkortelser er tatt opp i muntlig sjargong. Vi kan eksempelvis svare LOL for å markere at samtalepartneren har sagt noe morsomt. Denne typen replikkføring passer selvsagt best når begge parter er fortrolig med koden som brukes. Den egner seg også best i uformelle settinger. Da kan en tillate seg å si: Deff, Seff og Serr? (definitivt, selvfølgelig, seriøst?).
I norske ordbøker?
OED har tatt inn forkortelser fra elektroniske medier, og oppdatert disse til en del av det legitime begrepsapparatet i dagens språksamfunn. Utbredelsen av forkortelsene, også utover ungdomsmiljø, kan ha har innvirket på denne avgjørelsen. Dette er språkpolitisk interessant; det digitale språket er tilskrevet status og blitt anerkjent. Her i landet har debatten rundt det digitale språkets ingredienser og forkortelser i liten grad fokusert på mulige positive trekk, som forkortelsenes uttrykk for kreativitet, dannelsen av potensielle nyord, eller at disse kan representere en utbredt språkkultur.
Tiden vil vise om norske og engelske forkortelser fra det digitale språkfeltet også tas inn i norske ordbøker.
Ref.:
http://www.oed.com/public/latest/latest-update/#new
Om språket på Facebook, se bl.a. ”Digitale trendsettere” http://intern.forskning.no/dokumenter/TG10.rapport.pdf
(også publisert på forskning.no)
onsdag 6. april 2011
Hacking og mobbing på Facebook
”Flere Facebook-kontoer hacket” heter det i en artikkel i Dagbladet 6.4. Her fremgår det at politiet i Haugesund har fått melding om at flere personer har mistet tilgangen til Facebook-kontoen sin. Profilbildet er blitt byttet ut med en animasjon, og passordet er blitt endret. Hacking synliggjør negative sider ved dette nettsamfunnet. De som utsettes for hackerangrep, opplever dette som svært plagsomt. Tilsvarende gjelder for dem som blir mobbet på Facebook, og i det følgende ser vi nærmere på hacking og mobbing på dette nettstedet.
Hacking er også betegnet som Faceraping*, og impliserer at noen forandrer eller overtar Facebookprofilen til en annen person. Dette kan skje når han eller hun har glemt å logge seg av PC-en. Da kan personlig informasjon og profilbilder bli endret, meldinger av ymse kvalitet kan bli sendt m.v., uten at personen kjenner til dette. Denne aktiviteten finner gjerne sted når vedkommende forlater klassen, lesesalen, kontoret. Eller når en låner en PC for å sjekke om det er noe nytt på Facebook, og forlater PC-en pålogget. Eller en kan ta i bruk programvare for å hacke profilen til en person. Også da risikerer en å bli Faceraped.
Mobbing Ifølge min spørreundersøkelse blant Facebook-brukere høsten 2010 (ca 830 personer fra -15 til 39 år +) svarer 2 % at de er blitt mobbet på Facebook. Tilsvarende resultat fremgikk i en landsrepresentativ undersøkelse blant 1000 personer i alderen 18-30 år (Skog 2010). I første omgang kan andelen som mobbes fremstå som lav. En forklaring kan være at Facebook er et åpent nettsamfunn, ved at brukerne som regel oppgir fornavn, etternavn og profilbilde. Dette gjør at eventuelle mobbere er lett identifiserbare. Barrieren mot å mobbe andre kan følgelig bli høyere på Facebook enn eksempelvis på nettsteder der en kan bruke nick og skjult identitet.
Aldersforskjeller. Det er imidlertid klare variasjoner mellom aldersgruppene. Flere unge enn eldre sier at de er blitt mobbet: 5 % i gruppen under 15 år har opplevd mobbing, mens dette gjelder 2 % av 15-17-åringene. Ingen over 18 år rapporterer mobbing. Resultatene viser dermed at de yngste er mer utsatt for negative kommentarer og plagsomme innspill enn de øvrige. Dette indikerer at normene for å plage andre varierer med alder, og at de yngste, som gjerne her kontakt med jevnaldrende, kan ha en lavere terskel for tøff og sarkastisk språkbruk på Facebook enn de som er eldre.
”Har du lagt merke til at andre er blitt mobbet på Facebook?” Over 20 % svarer ”ja” på dette spørsmålet. Dette viser at mobbing på Facebook kan være et utbredt fenomen. Dette gjelder spesielt i gruppene 15 – 17 år og 18-22 år, der henholdsvis 26 % og 31 % har observert mobbing av andre. De kan eksempelvis ha lagt merke til at Facebook-venner har fått mobbemeldinger i kommentarfeltet på profilen sin. Og de kan ha lest meldinger på veggen til såkalte ”hatgrupper”, som gjerne er opprettet for å kritisere og å plage navngitte personer. For øvrig er 10 % av deltagerne i undersøkelsen selv medlem av hatgrupper.
Mobbing på Facebook kan også ses i lys av at en her ikke er ansikt-til-ansikt med personen, og dermed tør å være frekkere og å bruke sterkere ord og uttrykk enn en gjør når en har direkte kontakt. Dette kan også å forklare bruken av sms som mobbearena.
Hacking kan kalles en avansert type mobbing, ved at man fratar andre kontroll over egen (virtuell) identitet. Hacking og facerape har fremstått som typiske ungdomsfenomen, og spesielt i skole- og universitetsmiljø kan det gå sport i å sende meldinger, endre på profilbilder m.v. når en finner en pålogget PC. Men dataprogrammer som gir tilgang til andres profilsider og PC-er, viser at hacking kan bli interessant for brukergrupper som har helt andre formål enn å endre på feriedatoer og yndlingsmusikk.
Hacking aktualiserer spørsmål knyttet til både personverninnstillinger og datasikkerhet. Et annet omhandler etikk og vanlig folkeskikk, noe som gjelder for både potensielle hackere og mobbere. Men det må antas at mobbing på Facebook har større skadevirkninger for en person enn å oppleve at profilen blir hacket på dette nettstedet.
*se Facerape som fenomen i tidligere blogginnlegg
Hacking er også betegnet som Faceraping*, og impliserer at noen forandrer eller overtar Facebookprofilen til en annen person. Dette kan skje når han eller hun har glemt å logge seg av PC-en. Da kan personlig informasjon og profilbilder bli endret, meldinger av ymse kvalitet kan bli sendt m.v., uten at personen kjenner til dette. Denne aktiviteten finner gjerne sted når vedkommende forlater klassen, lesesalen, kontoret. Eller når en låner en PC for å sjekke om det er noe nytt på Facebook, og forlater PC-en pålogget. Eller en kan ta i bruk programvare for å hacke profilen til en person. Også da risikerer en å bli Faceraped.
Mobbing Ifølge min spørreundersøkelse blant Facebook-brukere høsten 2010 (ca 830 personer fra -15 til 39 år +) svarer 2 % at de er blitt mobbet på Facebook. Tilsvarende resultat fremgikk i en landsrepresentativ undersøkelse blant 1000 personer i alderen 18-30 år (Skog 2010). I første omgang kan andelen som mobbes fremstå som lav. En forklaring kan være at Facebook er et åpent nettsamfunn, ved at brukerne som regel oppgir fornavn, etternavn og profilbilde. Dette gjør at eventuelle mobbere er lett identifiserbare. Barrieren mot å mobbe andre kan følgelig bli høyere på Facebook enn eksempelvis på nettsteder der en kan bruke nick og skjult identitet.
Aldersforskjeller. Det er imidlertid klare variasjoner mellom aldersgruppene. Flere unge enn eldre sier at de er blitt mobbet: 5 % i gruppen under 15 år har opplevd mobbing, mens dette gjelder 2 % av 15-17-åringene. Ingen over 18 år rapporterer mobbing. Resultatene viser dermed at de yngste er mer utsatt for negative kommentarer og plagsomme innspill enn de øvrige. Dette indikerer at normene for å plage andre varierer med alder, og at de yngste, som gjerne her kontakt med jevnaldrende, kan ha en lavere terskel for tøff og sarkastisk språkbruk på Facebook enn de som er eldre.
”Har du lagt merke til at andre er blitt mobbet på Facebook?” Over 20 % svarer ”ja” på dette spørsmålet. Dette viser at mobbing på Facebook kan være et utbredt fenomen. Dette gjelder spesielt i gruppene 15 – 17 år og 18-22 år, der henholdsvis 26 % og 31 % har observert mobbing av andre. De kan eksempelvis ha lagt merke til at Facebook-venner har fått mobbemeldinger i kommentarfeltet på profilen sin. Og de kan ha lest meldinger på veggen til såkalte ”hatgrupper”, som gjerne er opprettet for å kritisere og å plage navngitte personer. For øvrig er 10 % av deltagerne i undersøkelsen selv medlem av hatgrupper.
Mobbing på Facebook kan også ses i lys av at en her ikke er ansikt-til-ansikt med personen, og dermed tør å være frekkere og å bruke sterkere ord og uttrykk enn en gjør når en har direkte kontakt. Dette kan også å forklare bruken av sms som mobbearena.
Hacking kan kalles en avansert type mobbing, ved at man fratar andre kontroll over egen (virtuell) identitet. Hacking og facerape har fremstått som typiske ungdomsfenomen, og spesielt i skole- og universitetsmiljø kan det gå sport i å sende meldinger, endre på profilbilder m.v. når en finner en pålogget PC. Men dataprogrammer som gir tilgang til andres profilsider og PC-er, viser at hacking kan bli interessant for brukergrupper som har helt andre formål enn å endre på feriedatoer og yndlingsmusikk.
Hacking aktualiserer spørsmål knyttet til både personverninnstillinger og datasikkerhet. Et annet omhandler etikk og vanlig folkeskikk, noe som gjelder for både potensielle hackere og mobbere. Men det må antas at mobbing på Facebook har større skadevirkninger for en person enn å oppleve at profilen blir hacket på dette nettstedet.
*se Facerape som fenomen i tidligere blogginnlegg
Abonner på:
Innlegg (Atom)
