QL JUL MED SMS

Jule-sms-en fremstår som et nytt julerituale. Å sende julehilsener og juleønsker via sms er blitt et vesentlig supplement til de tradisjonelle julekortene. I fjor ble det sendt ca 9,7 millioner sms-er og 800.000 bildemeldinger på julaften via Netcoms nett. Tilsvarende tall for Telenors nett var 21 millioner sms-er og 1,5 millioner bildemeldinger.

Hvorfor er jule-sms-en så populær? En viktig forklaring er at dette er en enkel og fleksibel måte å sende julehilsener på. Venner og kjente er bare noen tastetrykk unna, nummeret deres finner vi kjapt på mobilens navneliste. Det er vanlig å kombinere sms-hilsenen med et bilde. Dette kan være nedlastede julemotiver eller private bilder fra julefeiringen.

Jula er den ultimate familiehøytid. Men ikke alle har anledning til å feire jula sammen med familien. Da kan tekstmeldinger kompensere for geografisk avstand. Via sms kan et hjemlengtende familiemedlem holdes fortløpende orientert om julaftenens rituelle gang: Tid for julemiddag! Og sms-statistikken avspeiler hvordan kjente og kjære er i tankene når jula ringes inn. Telenor noterte en topp mellom klokken 16 og klokken 17 julaften i fjor, da det ble sendt 497 tekstmeldinger i sekundet. Bildemeldinger gir en ekstra dimensjon til stemningsrapporten. Vi kan illustrere og videresende høydepunkter fra gaveåpningen: Her ser du far i den nye genseren! Slik får fortellingen om familiens julaften en oppdatert og tidstypisk uttrykksform.

Det mobile julekortet er impulsivt og også mer diskret enn den høylydte telefonsamtalen. De mest kompetente sms-erne taster meldinger mens de ubesværet holder en samtale i gang. Mange avtaler regler for mobilbruken, fra det å ha ringetonen på «lydløs» til mobilfrie julesoner. Men tidspunktet for juleflørten kan være vanskeligere å regulere, som denne sms-hilsenen til en kjæreste: Blue Xmas without u. Savner dg masse.

Populariteten til det mobile julekortet må også ses i lys av den språklige leken på sms. Her benyttes ulike språklige uttrykk og virkemidler for personliggjør vi tekstmeldingen vår. Mange skriver tekstmeldinger på dialekt, slik at bosted og lokal tilhørighet setter vårt eget avtrykk på hilsenen og juleønskene: Ha ei go’ jul! Forkortelser, tall, tegn og symboler utgjør julekrydderet i disse meldingene. En julehilsen fra en dreven sms-er er kan fortone seg som en sammenhengende stammekode av forkortelser og tegn: Merry Xmas! GID! ;).

Mobilen styles gjerne til jul. Mange bytter ut den ordinære ringetonen med sin yndlingsjulesang. Høytiden setter dermed sitt preg på hvordan vi bruker hverdagsteknologien. Fra en julepreget mobil sendes juleønsker og takk-for-gaven-hilsener, det formidles opplevelser og høydepunkter. Sms-en krydres med et lett dryss av sms-språkets kreative finesser og spres til venner, slektninger eller til en juleflørtende kjæreste. Tekstmeldingers potensial for å underbygge og vedlikeholde sosiale nettverk er dermed også en viktig forklaring på jule-sms-ens sterke posisjon.

Med den mobile teknologien er julas kontaktflate utvidet til å inkludere våre sms-forbindelser. Slik bidrar sms også til å endre kriteriene for ”den korrekte julefeiring”. Den tradisjonelle 1.juledagsnormen, at all sosial kontakt helst skal forbeholdes den nære familie, er sterkt utfordret i tekstmeldingens tid. I tillegg er det elektroniske julekortet bare et ledd i et større, digitalt julescenario, for mange bruker også sosiale medier som Facebook og Twitter til å formidle julehilsener.

Julehelgas sms-og mms-trafikk flatet i 2009 noe ut sammenlignet med tidligere års rekorder. En vesentlig forklaring er konkurransen fra Facebook og Twitter. Likevel er det grunn til å anta at jule-sms-enes rituelle posisjon vil bli innbringende for mobiloperatørene også den kommende høytid.

Fra vårt ståsted er det uansett mest aktuelt å se julas sms- og mms-topper som symbolske uttrykk for vennskap, samhold og glade stemningsrapporter. Derfor forbereder vi årets jule-sms: En topptung bildemelding med julenisse, reinsdyr og julestemning. Mer julete blir det neppe innenfor et tekstmeldingkonsept. Og den medfølgende julehilsen er selvfølgelig på sms-sk: QL JUL! : o).

Språket i sosiale medier

Facebook betegnes gjerne som en arena for nettverksbygging og vedlikehold av sosiale relasjoner. Venner har stor betydning for personlig utvikling og sosial tilhørighet, og vennesamling og kommunikasjon med venner er sentrale aktiviteter i dette nettsamfunnet. Vennebegrepet på Facebook er imidlertid sterkt utvannet, både fordi mange opererer med hundrevis av venner, og også fordi en uansett ikke har kapasitet til å ha tette bånd til samtlige venner på vennelisten.

Men vi forholder oss til og kommuniserer med våre venner via Facebooks ulike fasiliteter: Statuslinjen, der vi formidler hva vi tenker på akkurat nå. Veggen, der andre kan kommentere meldingene våre. Videre via nettstedets interne epost og chat. Vi skriver meldinger som avspeiler interesser og holdninger, og de kan fungere som både som selvpresentasjon og som invitasjon til at venner skal respondere. Derfor gir vi gjerne Facebook-meldingene en personlig touch.

Et aktuelt tema er dermed språket og hvordan vi kommuniserer på Facebook. Dette illustreres med resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført i Trondheim i september i år blant ca 830 personer i alderen 15- 30 år+. Figuren under viser kjennetegn ved språket de bruker på Facebook.

De fleste skriver Facebookmeldinger på bokmål (70 %), mens 6 % skriver på nynorsk. Det er svært interessant at hele 67 % bruker dialekt, mens over halvparten skriver meldinger på engelsk (52 %). Over 90 % krydrer meldingen med tegn og smileys :), mens mange bruker forkortelser (60 %).

Summen av alle språkingrediensene overstiger 100 %. Dette indikerer at det er vanlig å kombinere flere språklige uttrykk i en og samme melding, og også at språket varierer med den en skriver til. Vi ser at over 80 % av deltagerne stiler språket etter mottager, dvs. at en nær venn, en kjæreste, et familiemedlem kan få andre type meldinger enn de som legges ut på statuslinjen, og som kan leses av samtlige som har aksess til denne. For øvrig finner vi de samme karakteriske trekk som preger Facebook-språket, også i sms-språket (Skog 2009).

Dialekt som språktrend
Den høye andelen som skriver på dialekt, må ses i lys av at denne studien ble gjennomført i Trondheim, mange snakker trønderdialekt. Dialekt preger også språket i både Facebook- og tekstmeldinger i geografiske områder der man snakker dialekt (Skog 2010). Dette viser hvordan språket kan signalisere identitet og tilhørighet. Dialekt kan også skape nærhet og underbygge personlige relasjoner. Dette kan forklare at både dialekt og sosiolekt gjerne inngår i flørtemeldinger: Klæm. Gla i dæ:).

Ungdom er ivrige brukere av sosiale medier, og det er først og fremst denne gruppen som bruker dialekt i sosiale medier. De unge er ofte bærere av nye trender, og det sterke dialektinnslaget som preger kommunikasjonen på Facebook og sms, avspeiler interessante trekk ved norsk språkutvikling.

Dialektbruken i sosiale medier kan bidra til å bevare både dialekter og norske språket. Det har vært mye fokus på anglifisering/innflytelse fra engelsk, en viktig og nødvendig diskusjon. En annen debatt har dreid seg om hvorvidt språket i sosiale medier preger talespråket. Vi finner eksempelvis at forkortelser som seff, deff og serr (selvfølgelig, definitivt og seriøst), har funnet veien fra sms og til dagliglivets sjargong.

Vi samler trådene, og konkluderer at den utbredte bruken av dialekt i sosiale medier og implikasjoner av dette, deff bør få større oppmerksomhet i den språkpolitiske diskursen.

Facerape

Med utviklingen av sosiale medier følger også nye fenomener. Et av disse er facerape. Begrepet, som er sammensatt av ordene Facebook og rape, indikerer at noen forandrer på Facebookprofilen til en annen person når han eller hun glemt å logge seg av PC-en. Da kan personlig informasjon og profilbilder bli endret, meldinger av ymse kvalitet bli sendt m.v., uten at personen kjenner til dette. Dette skjer gjerne når vedkommende forlater klassen, lesesalen, kontoret. Eller når en låner en PC for å sjekke om det er noe nytt på Facebook, og forlater PC-en pålogget. Det siste er å ta i bruk programvare for å hacke profilen til en person som har PC-en koblet til usikrede trådløssoner. Også da risikerer en å bli faceraped.

Begrepsutvikling
Facerape synliggjør at Facebook er mer enn en arena for nettverksbygging og en sosial møteplass for gamle og nye venner. Nettstedet er også en arena for begepsutvikling. Noen begrep er velkjent: Statuslinjen som stadig oppdateres for å informere våre Facebook-venner om hva vi tenker på akkurat nå. Veggen, der vi nedfeller beskjeder, kommentarer og hilsener til vennene våre. Dette kan være bursdagsgratulasjoner, godt assistert av Facebook som minner oss på om venners bursdager. Også begrepene støtte- og hatgruppe signaliserer trekk ved dette nettsamfunnet, nemlig at en her kan vise støtte til eller motstand/avsky mot en bestemt sak eller person. Eksisterende begrep kan også justeres. Eksempelvis heter det ikke Facebook i innvidde kretser lenger. Face er den oppgraderte versjonen.

De digitale nyordene på Face preger også den offentlige samtalen. Et aktuelt eksempel er støttegruppen Gudbrandsdalsosten høyrer til i Gudbrandsdalen, der medlemstallet på 5825 brukes som et argument for at osten fortsatt skal produseres lokalt. Et annet tilfelle er medias vinkling av mobbing på nett. Da brukes gjerne hatgrupper på Facebook for å vise hvordan mobbingen kan foregå. I slike sammenhenger nevnes også tagging, som går ut på at en legger ut bilder av en annen person, og også navngir personen på disse bildene. De nye begrepene avspeiler følgelig både positive og negative sider ved dette nettsamfunnet. Og disse kan også belyse fenomenet facerape.

”I et forhold”
En velkjent facerapeaktivitet er å endre på statuslinjen til en person som har forlatt PC-en sin i pålogget tilstand. Så i stedet for at vennene våre blir orientert om at vi ble forsinket til skole og jobb pga vær- og føreforhold, sørger inntrengeren for at det legges ut en festlig beskjed om at vi er på tur til Paris, Seychellene eller på fottur i Jotunheimen. Eller man endrer på fødselsdatoen, slik at eieren av Facebookprofilen får en mengde gratulasjoner lenge før selve bursdagen. En populær Facerapestrategi er å endre på personens sivile status, eksempelvis fra singel til i et forhold. Dette blir umiddelbart kjent, for Facebook fungerer også som informasjonssenter som straks melder fra om at det har skjedd en vesentlig endring i Facebookvennens liv.

Negative aspekter
Å bli faceraped kan fremstå som en vennligsinnet erting. Men grensene er hårfine: Det som er morsomt for inntrengeren på profilen, er nødvendigvis ikke like ok for den som utsettes et slikt digitalt stunt. Profileierens seksuelle preferanser, interesser og musikksmak kan bli justert. Dett sistnevnte gjenspeiles i blogger der ungdom skriver om sine erfaringer med faceraping. De irriterer seg over at de plutselig har fått en artist som de ikke utstår, på førsteplass på listen over sine favorittartister. I et ungdomsmiljø er dette nesten ikke til å holde ut, for fronting av smak og stil inngår som et ledd i både selvpresentasjon og imagebygging.

Ikke-Facer i mediesamfunnet
Faceraping kan betegnes som et typisk ungdomsfenomen, og spesielt i skole- og universitetsmiljø kan det gå sport i å sende meldinger, endre på profilbilder m.v. når en finner en pålogget PC. Tilsvarende er det gjerne ungdom som skaper nye språktrender. Facerape er resultat av en subkultur der det dannes interne koder som turneres med den største selvfølge av insidere, men som er ukjent for uinnvidde. Når begrep som statuslinje, vegg og tagging løftes ut av nettsamfunnet og inn i det offentlige rom, kan en ikke-Facer føle seg på sidelinjen. For snart har vi tv-debatter med følgende tema: Har statsminister Jens Stoltenbergs hyppig endrede statuslinje betydning for hans politiske innflytelse? Hvordan kan en forhindre uønsket tagging? Det digitale begrepsapparatet kan plassere en både innenfor og utenfor tidstypiske diskurser.

Det nye dataprogrammet som gir aksess til andres profilsider og PC-er når disse brukes i åpne nettverk, viser at hacking kan bli interessant for brukergrupper som har helt andre formål enn å endre på feriedatoer og kjærestenavn. Facerape aktualiserer spørsmål knyttet til både etikk, personverninnstillinger og datasikkerhet. Jeg var ukjent med dette digitale nyordet, men en samtale med to tenåringsjenter i en tilfeldig butikkø gjorde meg relativt online på feltet. Dette innebærer b.a. at jeg ikke går fra en pålogget PC eller en åpen Facebookprofil. Jeg hadde nok ikke satt pris på å få stressjazz listet som min favorittmusikk.

Utdrag fra kronikk i Adresseavisen 2.11.2010

Danser med sms

Sosiale medier er in, og denne trenden er også nedfelt i mange tv-konsepter. Både Facebook, twitter, blogg og sms er tatt i bruk for å kommunisere med seerne, holde dem oppdatert om programseriens innhold, for å skape lojalitet til tv-serien, og også for å aktivisere dem. TV2s populære underholdningsprogram ”Skal vi danse?” er et eksempel på dette.

”Skal vi danse” er et konsept der kjendiser danser sammen med profesjonelle selskapsdansere, og som parvis – en kjendis og en profesjonell - fremviser sine innøvde dansetrinn i beste sendetid på lørdager. Hvert par vurderes av fire dommere, og også tv-seerne kan bidra med sin vurdering. Paret som får færrest stemmer i hvert program, ryker ut. Dansekonkurransen ender i et glamorøst finaleshow med kåring av vinnerparet.

Fra Facebook til sms
Programmet er interessant ikke bare fordi jeg er oppvokst på danselokalet, men også pga sin aktive bruk av sosiale medier. Det har egen Facebookside der publikum kan skrive kommentarer og få respons på sine henvendelser. Kjendisene blogger hver uke om status for dansetrinnopplæringen. Og ikke minst: TV-seerne kan influere på utfallet av konkurransen ved å stemme på sitt favorittpar via sms. ”Skal vi danse?” føyer seg dermed inn i rekken av tv-program der seerne inviteres til å uttrykke sin mening via tekstmeldinger.

Programmet kan appellere både til unge og voksne. Det kan fungere som god familieunderholdning på lørdagskvelden, og både dansekonkurransen, kjoler/antrekk, glamour, friske uttalelser fra dommerpanelet og avslappede, typete programledere kan innvirke på programmets popularitet. I tillegg kommer bred mediedekning, og at seerene kan innvirke på resultatet ved å sende inn sin sms-stemme.

Har du stemt på ”Skal vi danse?”
Konseptet ”Skal vi danse?” bygger implisitt også på den sterke posisjonen som mobil og sms har i befolkningen. Også barn og unge er ivrige brukere av tekstmeldinger. De sms-er til venner, kjæreste og familie, lager avtaler, sender hilsener og flørtemeldinger. Hvordan appellerer ”Skal vi danse?” til yngre seerne? Stemmer disse på sin favorittkjendisdanser via tekstmeldinger?

En webbasert spørreundersøkelse som undertegnede gjennomførte under Forskningsdagene i Trondheim, 24. og 25. september i år, kan antyde noe om dette. Til sammen 321 barn og unge i alderen 8 – 13 år + deltok i undersøkelsen. Disse svarte på en rekke spørsmål om bruk av sin bruk av sosiale medier, internett-tjenester, dataspill m.v, og også om de hadde stemt på ”Skal vi danse?” via sms.

Flest jenter sms-er til ”Skal vi danse?”
Undersøkelsen viser at hele 25 prosent har sms-stemt på sitt favorittpar i ”Skal vi danse?”. Dette antyder at programmet både interesserer og aktiviserer yngre seere. Ikke uventet appellerer programmet spesielt til jenter, 30 prosent av jentene og 12 prosent av guttene har stemt via sms. En forklaring på denne kjønnsforskjellen kan være at kjendiser, dans, kjoler/antrekk, stæsj og glamour appellerer mer til jente- enn guttekulturen. Et annet viktig poeng er jenter generelt sender flere tekstmeldinger enn gutter.

Aldersforskjeller
Det er også klare aldersforskjeller. Programmet ser ut til å appellere mest til 11-13 åringene i dette datamaterialet. Ca 30 prosent av disse har stemt på ”Skal vi danse?”, mens dette gjelder 20 prosent av 8–10 åringene. Bare 8 prosent av de som er over 13 år, har stemt på sin kjendisfavoritt. Denne aldersforskjellen kan ha sammenheng med programprofilen: Dette er et familieprogram som de yngste ser sammen med voksne. Et annet moment er trekk ved ungdomskulturen. Tenåringer vil gjerne være sammen med venner, se andre tv-programmer m.v. på lørdagskveldene.

SMS til tv - hvorfor populært?
Sms kan betraktes som en ny demokratiseringskanal. Ved å sende inn sms til interaktivt tv kan de unge være med på å påvirke utfallet av en konkurranse på områder de synes er interessante: Beste pop-artist, beste musikk-video, beste kjendisdanser m.v. Tilsvarende inviteres seerne til å tekste sin mening til debattprogrammer, sportssendinger og andre underholdningsprogrammer. TV2s X-factor er et annet sms-basert programkonsept, som bygger på tilsvarende strategi om å aktivisere seerne, invitere dem til medbestemmelse vis sms, og der også andre sosiale medier enn sms er tatt i bruk.

Danser videre med sms
Programmet har stor seeroppslutning: Det har hatt en markedsandel på 40 prosent, noe som tilvarer 646 000 seere i snitt per sending. Populariteten til ”Skal vi danse? kan forklares med at det samler flere tidstypiske ingredienser i ett konsept: Profilerte kjendiser, danseprestasjoner på parketten, frispråklige dommere, høy glamfaktor, freshe programledere, et tydelig konkurranseelement og muligheten til å påvirke hvilket par som skal gå seirende ut. Også mediene bidrar til imagebyggingen og interessen ved å gi både programmet og kjendisene bred omtale. Dagbladet hadde eksempelvis lørdag 23.10 en 2-siders reportasje om danseparet som samme kveld skulle parodiere spaghettiscenen i ”Lady og Landstrykeren”. Forhåndsomtalen både informerer og trekker seere: Vil dette eller et annet kjendispar toppe resultatlisten etter programslutt? Hvem danser videre vha sms? …

Interaktiv og sosial på Forskningsdagene

Tidlig var det klart: Temaet for årets Forskningsdager, ”Forskningens verktøy”, var midt i blinken. Jeg forsker på bruken av sosiale medier, som mobil/sms, Facebook, Twitter m.v., og også på bruken av dataspill. Begrepet ”Forskningens verktøy” definerte en strategi. Med Forskningsdagene som forskningsarena ville jeg gå for å gjennomføre interaktive spørreundersøkelser for å få kunnskap om digitale trender blant barn, unge og voksne.

Prosjekt Digital stil
tok dermed form. Jeg planla to ulike spørreundersøkelser: Facebook-undersøkelsen og Mobil/sms-undersøkelsen. Mens den første var rettet mot ungdom og voksne, kunne barn fra 9 år og oppover besvare den siste. Et slikt opplegg krever nøye planlegging. Begge spørreskjema måtte oppleves som relevante, aktuelle og også være kjappe å besvare. Ikke minst måtte deltagerne i undersøkelsene få en ”premie”. Her benyttet jeg meg av forskningsverktøyets interaktivitet: Nemlig at hver person som deltok i undersøkelsene, endte opp med en bestemt profil ut fra sine svar på spørreskjemaet. Facebook-respondentene kunne bli en av ti ulike profiler, som ”Facebook-flørter”, ”Facebook-nerd”, eller ”Omsorgsfull Facebook-er”. Mobil/sms-undersøkelsen hadde en 8-delt typologi. Her inngikk bl.a. ”Mobil-spiller” (å spille dataspill på mobilen), ”Mobil-surfer” (å surfe på nett med mobilen) og ”Disco-sms-er”(å lytte til musikk på mobilen).

I tillegg til å få sin Facebook- og Mobilprofil som en punchline på PC-skjermen etter at de hadde fullført spørreskjemaet, fikk hver deltager et klistremerke med sin respektive profil. Dette interaktive forskningsopplegget resulterte i en nyoppdaging: Klistremerker er et undervurdert gode. Både ”Sms-flørteren” og ”Facebook-nerden” var glad og fornøyd, og står som representanter for dem som mottok sitt klistremerke med henholdsvis et lurt og et bredt smil…

”Team Skog”
bestod av 4 studenter og undertegnede. Vi dekorerte standen med plakater og klistremerker i ”oppblåst” format, slik at den fremstod som fargerik og informativ. Vi erfarte snart at de åtte bærbare PC-er som standen var utstyrt med, var altfor få, Vi burde hatt langt flere. Men både barn, ungdom og også voksne, ventet tålmodig i kø for å få plass ved en PC. (Et interessant innblikk i ungdomskulturer og normer for høflighet). Dette avspeiler at både Facebook og mobil/sms er tema de kjente godt, og som de ønsket å uttale seg om. I tillegg var det nok også spennende å få en tidstypisk ”diagnose”: Å finne ut hvilken Facebook- og Mobiltype de var, og få et bevis på dette. Når dette var klart, satte de fleste klistremerket på ytterjakken, og frontet sin profil for venner og kjente på byen. Implisitt reklamerte de også for standen, for klistremerket fungerte som en rekrutteringsfaktor. Mange kom løpende: ”Vi vil delta i Facebook-testen!” Dette indikerer også at det sosiale utbyttet av å treffe folk i ”felten”, og å få hyggelige tilbakemeldinger på prosjektet, ble et stort pluss med å delta på Forskningsdagene.

Og forskningen?
Det interaktive forskningsopplegget fungerte godt, også mht svarinngang. I løpet av arrangementet (24. og 25.9) deltok 475 personer i Facebook-undersøkelsen, mens 320 svarte på Mobil-/smsundersøkelsen. Dette har gitt både oppdatert og ny kunnskap. Noen eksempler: Fra før av vet vi at vennelista på Facebook er så tallrik at den har sprengt enhver definisjon av vennebegrepet. Denne studien viser at 6 % har mer enn 600 Facebook-venner, at 63 % har ekskjæresten/-partneren sin der, mens 32 % samler på uvenner. Henholdsvis 60 % og 10% er med i støtte- og hatgrupper. Og mange spiller dataspill i dette nettsamfunnet.

Mobilundersøkelsen viser bl.a. at sms fortsatt er en populær arena for flørt og romanser, og at sms også brukes til å mobbe og å true. Her fremgår videre nye trender i bruken av dataspill, som hva som vurderes som positivt og negativt ved slike spill. Begge studier reflekterer at barn og unge er multidigitale: De er aktive i flere nettsamfunn, de bruker ulike internett-tjenester, som MSN og Spotify, og flertallet spiller dataspill. Og også de godt voksne har inntatt Facebook, og har barndomsvennene og gamle skolekamerater vel plassert på vennelista.

Fra interaktivt til virtuelt prosjekt
Både det faglige og det sosiale utbyttet av å delta med prosjekt på Forskningsdagene har vært stort. Jeg er i gang med dataanalysene, noen av disse ble nedfelt i et foredrag om studenters bruk av Facebook på Excenteraften på Studentersamfundet 7.10.

Prosjekt ”Digital stil” hadde ikke vært mulig uten utmerket praktisk tilrettelegging av lederne av Forskningstorget og Reseachers’ Night, av Sentio as, som hadde det datatekniske opplegget for de interaktive studiene, studentene som gjorde en strålende innsats på stand, Og ikke minst: Alle de som deltok i undersøkelsene. En stor takk og en glad smiley til dere alle! :)

Prosjektet ”Digital stil” lever nå videre på det Virtuelle Forskertorget i Second Life. Er du registert der, sjekk http://slurl.com/secondlife/NTNU2/139/29/25

DIGITALE TRENDSETTERE

Ca 20 prosent startet å spille dataspill da de var 5 år eller yngre. Dette fremgår av en spørreundersøkelse som undertegnede har gjennomført blant ca 800 deltagere på datapartyet the Gathering i år (TG 10). Deltagerne svarte på et webbasert spørreskjema om sin bruk og vurderinger av dataspill, sosiale medier og internett-tjenester, og rapporten foreligger nå.

Tallet over indikerer at det er mange datakyndige 5-åringer som starter i 1.klasse om vel en uke. Det avspeiler i så måte at TG-spillerne som deltar i studien, kan betegnes som digitale trendsettere. For det første pga sin dataspillpraksis: De orienterer seg mot de nyeste dataspill og de eksisterende spills oppgraderte versjoner, de benytter ulike spillplattformer og ulike digitale kommunikasjonsnett for å være i online-kontakt med andre under dataspilling, og de spiller sammen med andre på tvers av landegrensene.

For det andre fremviser de en oppdatert versjon av dataspillere: De er ikke isolerte nerder foran en PC-skjerm på jente- eller gutterommet, for bare 2 % spiller alltid alene. De samspiller og vektlegger sosiale nettverk og fellesskap. Dette understøttes av at er hyppige brukere av tidstypiske nettsamfunn, som Facebook, You Tube, Twitter, samt av nye internett-tjenester, som Spotify. For det tredje er det mange bloggere og personer med egen hjemmeside i denne gruppen. De kan derfor også betegnes som digitale multitaskere.

Et fjerde poeng er at de i sin kommunikasjon på Facebook, bruker det digitale språkets ulike finesser. Her inngår bokmål/nynorsk, dialekt, engelsk, smileys og andre tegn. I tillegg varierer de språket med den de skriver til. TG 10-gruppen bruker i større grad enn andre engelsk i kommunikasjonen på Facebook. Dette kan ses i lys av at engelsk gjerne brukes i dataspillskommunikasjon generelt, og at de under dataspilling ofte har online-kontakt med folk i utlandet.

Også TGs innhold bidrar til å gi deltagerne en trendsetterstatus. For på TG presenteres det siste i dataspill, samtidig som fordrag, utstillinger m.v. gir ny innsikt og kunnskap som deltagerne kan ta med seg videre. Dette understøtter trendsetterbegrepets relevans. Deltagerne på TG kan også betegnes som trendsettere ut fra den oppmerksomhet denne gruppen får. Arrangementet støttes av ulike sponsorer, noe som signaliserer at dette er en interessant gruppe å satse på, både med hensyn til produktbruk, men også med hensyn til fremtidig studie-og jobbrekruttering. Videre får TG stor mediedekning, noe som avspeiler en interesse for både selve datapartyet og for dets deltagere.

Deltagerne i studien rapporterer også om problematiske sider ved dataspill- og nettkulturen, noe som signaliserer at trendsetterbegrepet også har en negativ dimensjon. Eksempelvis viser Kapittel 5, ”Dataspill – fra utfordring til avhengighet , at 25 % har brukt så mye tid på dataspill at familie/venner/kjæreste har blitt irritert, 13 % har avlyst avtaler fordi de heller ville spille dataspill, mens 10 % svarer at dataspillingen går ut over skole/jobb. Et sentralt resultat er at 14 % er ”avhengig” av å spille dataspill. Dette gjelder flere yngre enn eldre spillere, og flest WoW- spillere.

TG-gruppen besitter den tidsaktuelle digitale kapitalen, som både omfatter kunnskap om og evne til å bruke og til å vurdere ulike aspekter ved ny teknologi. I tillegg har de opparbeidet sosial kapital, dvs. sosiale nettverk som kan komme til nytte, både som partnere i dataspill og som ressurser de kan ha nytte av, både for å avklare evt. problem, ta kontakt med om de besøker hjemstedet til vedkommende m.v. De har også den digitale språkkapitalen som er nyttig når en skal kommunisere på nett. Også deltagelse i nettsamfunn bidrar til sosial kapital. Dataspillerne representerer også en viktig symbolsk kapital, mange får anseelse i vennekretsen ut fra sin kunnskap om data og prestasjoner i dataspill. Mange dataspillkyndige velger teknisk utdanning, og utvikler dermed den kulturelle kapitalen, samtidig som denne igjen kan konverteres til økonomisk kapital i form av inntekt etter endt utdanning.

Deltagerne i studien avspeiler kjønns- og alderssammensetningen på TG 10, men utvalget er ikke statistisk representativt, og resultatene generaliseres ikke til samtlige deltagere på TG 10 eller til datainteressert ungdom. Deltagerne anses som bærere av digitale trender, og de gir viktig kunnskap om dagens dataspill- og nettkultur. Studien reiser også nye problemstillinger for videre forskning.

Referanse:
http://intern.forskning.no/dokumenter/TG10.rapport.pdf

Støtte- og hatgrupper på Facebook

”La Reidun Einvik få beholde kunstverket sitt, og råderett over egen vegg” er betegnelsen på en Facebookgruppe som for tiden får stor medieoppmerksomhet. Saken omhandler den 79 år gamle Reidun Einvik som har malt et motiv fra Valdres på terrasseveggen sin i et borettslag i Trondheim. Maleriet er av stor personlig affeksjonsverdi. Reglementet i borettslaget tilsier imidlertid at alle terrassevegger skal være like, og at maleriet skal fjernes når boligene rehabiliteres. Mange har reagert sterkt på dette, og støttegruppen for Einviks maleri teller nå ca 20 000 medlemmer.

Denne gruppen eksemplifiserer at Facebook er blitt et viktig forum for å formidle og synliggjøre et engasjement. I tillegg til støttegrupper er også sorg- og hatgrupper vanlig. Sorggrupper dannes for å minnes venner, kjente og familiemedlemmer som dør. Hatgrupper kan være rettet mot kjendiser og deltagere i realityprogrammer. Disse kritiseres, henges ut og mobbes. Her skal vi fokusere på den sistnevnte gruppetypen. Hvordan forklare at Facebook er blitt en kanal for eksponering av negative ytringer?

Gruppefellesskap
Facebook skiller seg ut fra mange andre nettsamfunn, ved at det her er vanlig å operere med åpen identitet. Det kan fremstå som et paradoks at en melder seg inn i hatgrupper, og formidler negativt ladede meldinger under fullt navn og med profilbilde. En grunn kan være at en opplever seg som deltager i et sosialt felt, der det er enighet om synspunkter. En kan understøtte holdningene til de øvrige gruppemedlemmene ved å skrive egne meldinger, og også få aksept ved at andre følger opp eller trykker på ”liker dette”-knappen. Å melde seg inn i og delta aktivt i gruppen fremstår dermed om en akseptabel måte å reagere på. Legitimitet ut fra et opplevd gruppefellesskap kan bidra til å forklare at personer mobbes og henges ut i Facebook-grupper.

Digital praksis
Erfaringer fra andre sosiale medier kan også gjøre sitt til at Facebook blir en møteplass for sterke ytringer. Kommunikasjonen foregår uten ansikt-til-ansiktkontakt. Dette gjør det lettere å gi uttrykk for følelser enn ellers, slik at både sms og nettsider er blitt populære flørtekanaler (se tidligere blogginnlegg). Praksis fra andre virtuelle arenaer overføres til Facebook. Også her våger en mer, som å publisere meldinger som kan ramme navngitte personer.

Normendringer
Hatgrupper på Facebook kan også ses i lys av endrede normer. Skillet mellom privat og offentlig er glidende. Kjendiser bretter ut detaljer fra sitt privatliv i aviser, ukeblader, bøker. Offentliggjøring av det private skjer også på nett, og Facebook kan sies å være et typisk eksempel på denne trenden. Man legger ut private bilder, bruker statusfelt og ”veggen” til å kommentere og vurdere. Dette publiseres til alle som har tilgang til profilsiden, ofte hundrevis av digitale venner. Dermed spres personlige ytringer, følgelig også eventuell negativ omtale av enkeltpersoner.

Øyeblikksreaksjon og digital eksponering
Publisering av ytringer kan også ses som et behov for å formidle sterke inntrykk. Da er nettet en arena for å uttrykke både sorg og hat. Mange skriver impulsivt, og uten å tenke på konsekvenser av meldingenes innhold. Også dette kan bidra til å forklare at det dannes hat- og mobbegrupper på nett.

Integritet og nettvett
Over er det fokusert på hvordan innhold i meldinger og opprettelse av grupper kan brukes til å uttrykke emosjoner på Facebook, og at dette kan ramme andre. Også publisering av bilder kan ha en slik negativ effekt. Mange publiserer bilder av andre uten å innhente deres samtykke, bl.a. via tagging. Dette viser en uønsket bruk av sosiale medier. Man eksponeres uten at det tas hensyn til den enkeltes integritet og personvern.

Facebook er lenge hatt en image som sosial brobygger og kanal for selveksponering. Nettsamfunnet kan også beskrives ut fra gruppedannelser, generert ut fra mulighetene til å fronte egne meninger, samtnettpraksis, endrede normer, lavere terskel for å publisere ytringer i det offentlige rom og reaksjon på sterke opplevelser. I forlengelsen av dette finnes det både støtte- sorg- og hatgrupper. Hatgruppene synliggjør at opplæring i nettvett og redaktøransvar er et must innenfor et nettsamfunn hvis mantra er vektlegging på vennskap og relasjonsbygging.

Innlegg på forskning.no http://www.forskning.no/blog/bersko

FACEBOOK SOM FLØRTEARENA

Facebook ble startet opp i 2004 som et nettsted for studenter ved Harvard University i USA. I dag er det et verdensomspennende nettsamfunn med både unge og godt voksne brukere. En viktig forklaring på nettstedets popularitet er at en her kan bygge og vedlikeholde vennskap og sosiale nettverk. En annen forklaring kan være Facebooks potensial som flørtearena, et tema som har vært forholdsvis lite belyst.

I en slik sammenheng er studenter, den opprinnelige brukergruppen, svært interessant. De er i en livssituasjon der flørt, dating og det å finne en kjæreste er høyaktuelt. Det er derfor betimelig å undersøke i hvilken grad studenter bruker Facebook som sjekkekanal. Dette spørsmålet besvares med resultater fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført av undertegnede i april i år blant et landsrepresentativt utvalg på 1100 studenter.

Romantikk og flørt
Hele 35 prosent av studentene av begge kjønn svarer at de har fått romantiske meldinger på Facebook. Men ikke uventet blomstrer romantikken mer i den yngste enn i den eldste studentgruppen. Førti prosent av de som er 20 år og yngre har mottatt romantiske meldinger på Facebook, mens dette gjelder 33 prosent i gruppen 26 år +.

Også flørting på Facebook er vanlig. Til sammen 16 prosent av studentene svarer at de flørter mer på Facebook enn ellers. Igjen er det klare ulikheter mellom aldersgruppene. Ca 25 prosent av den yngste og 11 prosent av den eldste gruppen flørter mer på Facebook enn ellers. Videre er menn mest aktiv på flørtefronten. Tjue prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene flørter mer på Facebook enn ellers. Romantikken blomstrer på Facebook. Men hva gjør dette nettsamfunnet til et populært flørteforum?

Mangel på ansikt-til-ansiktkontakt
Facebook-flørten kan for det første forståes i lys av at en ikke har ansikt-til-ansiktkontakt med den en flørter med. Fraværet av nærkontakt gjør det lettere å gi uttrykk for følelser. Sms-flørtere, og spesielt menn, forteller at de tør å signalisere følelser i større grad på sms enn ellers. Dette kan forklare at menn i større grad enn kvinner er Facebook-flørtere. Videre kan det oppleves som mer akseptabelt å bli avvist på Facebook enn når en er ansikt-til-ansikt med en person. Også muligheten til å undersøke om det ligger an til et kjæresteforhold, bidrar til at Facebook brukes til flørt og varme følelser.

Kommunikasjonsfasiliteter
En annen og åpenbar forklaring er at kommunikasjonsfasilitetene i dette nettsamfunnet er velegnet til flørteformål. En kan skrive en flørtemelding på veggen til en person. Eller en kan skrive en flørtekommentar til en melding som den utkårede har lagt ut på sin statuslinje. I begge tilfelle kan meldingene leses av alle som har tilgang til hjemmesiden til den aktuelle personen. Videre kan en sende romantiske meldinger gjennom nettstedets interne epost. Da er det bare mottager som kan lese meldingene. Muligheten til å flørte diskret og i det skjulte bidrar også til at Facebook blir en anvendelig romansekanal.

Smilefjes og tegn
For det tredje kan ”det digitale språket” belyse Facebooks posisjon som flørtearena. Dette språket omfatter både bokmål/nynorsk, dialekt/sosiolekt, engelske ord, forkortelser, symboler og tegn. I tillegg er det vanlig å variere språket med den personen meldingen er stilet til. Studentene i denne undersøkelsen kombinerer de nevnte språktrekkene når de skriver meldinger på Facebook, og de tilpasser dem til den personen de flørter med. På denne måten setter de sitt eget preg på flørtemeldingen, slik at den får en personlig touch og også blir ok å motta: ”Gla i dej! : ).

Sms har lenge fremstått som en populær flørtekanal. Facebook ser ut til å ha fått en tilsvarende posisjon. Dermed er det rimelig å anta at også Facebook brukes i alle faser av et forhold: I den innledende bli-kjent-fasen, til å invitere på date, vedlikeholde et forhold, men også til å slå opp med kjæresten - og til å kunngjøre et nytt kjæresteforhold. Det siste kan representere en utfordring:

Sjalusi på Facebook
Mange fortsetter å være venner på Facebook etter at kjæresteforholdet er gått i oppløsning. Dette gjør at en får innsyn i og kan følge med på eks-ens aktiviteter. Dermed kan en bli lei seg når en ser at eks-en flørter med en ny dame/mann på Facebook kort tid etter at forholdet ble avsluttet. Eller når en observerer at eks-en endrer sivil status fra singel til ”i et forhold”. Facebook har følgelig også et sjalusipotensial.

Et større bilde ...
Det er selvsagt flere faktorer enn vennskap og romanser som bidrar til Facebooks popularitet. Tilsvarende er frævær av personlig kontakt og kommunikasjons- og språkfasilitetene bare en del av bildet som forklarer at Facebook fremstår som en arena for flørt og følelser. Blant annet kan muligheten til å søke etter folk en ikke kjenner, men kan tenke seg å ha et forhold til, ha betydning.

Bruk av Facebook til flørt og romanser er aktuelle tema i en ny spørreundersøkelse som skal gjennomføres under Forskningsdagene i Trondheim i september. Innspill til spørsmål og tema er velkommen!

Bilder og silikon på Facebook

En russejente har startet en gruppe på Facebook som har til formål å samle inn penger til en silikonoperasjon, og også lagt ut lettkledde bilder av seg selv for å illustrere poenget. Både innsamlingsaksjonen og dens billedlegging kan sies å være idealtypiske uttrykk for en selveksponeringstrend som gjelder samfunnet generelt og Facebook spesielt.

Mange legger ut bilder på Facebook for å ha en spennende, kreativ og oppdatert hjemmeside. Å publisere bilder av seg selv kan betraktes som en selveksponeringsstrategi, et tidsriktig svar på samtidas forventning om å synliggjøre hvem man er. Også normer i mediekulturen kan forklare at ungdom fronter seg selv. De er brukere av flere nettsamfunn, som Facebook og Nettby, der en del av konseptet er å legge ut personlige opplysninger, bilder m.v. Terskelen for å bringe personlig informasjon ut i det offentlige rom er også lavere enn før.

I det aktuelle tilfellet har russejenten selv valgt å synliggjøre seg og sin innsamlingsaksjon på Facebook, og hun fremstår som komfortabel med dette. Andre har negative erfaringer knyttet til offentliggjøring av personlige bilder fordi disse er blitt kopiert og publisert på andre nettsider. En åpen profil på Facebook kan eksempelvis gi alle tilgang til det private billedgalleriet. Mange har mer enn 500 venner på Facebook. Det utvidede vennebegrepet kan øke sjansen for at bilder havner på andre nettsider uten at en har godkjent dette. Også resultatene fra en ny spørreundersøkelse viser at billedbruken på nett kan oppleves som et problem.

Publisert mot din vilje?
Studien ble gjennomført av undertegnede blant ca 800 deltagere på datapartyet the Gathering på Hamar i påsken i år. Tema for undersøkelsen var bruk av dataspill og sosiale medier. Her inngikk også spørsmål om hvilke erfaringer de har om bilder på nett: ”Har du opplevd at bilder av deg er blitt publisert på internett mot din vilje? Om lag en fjerdedel av deltagerne svarer ”ja” på dette spørsmålet. Her er det både alders- og kjønnsforskjeller: Flere i den yngste gruppen (inntil 16 år) enn i den eldste gruppen (23 år +) har opplevd dette. Og flere jenter enn gutter (37 prosent mot 26 prosent) er blitt eksponert på nett uten å ha samtykket til dette. Resultatene gjør det rimelig å se nærmere på hvorfor denne typen uønsket oppmerksomhet oppstår.

Tagging og paparazzier ”Tagging”, en populær funksjon på Facebook, kan forklare at en blir eksponert på nett uten å ha tillatt dette. Tagging innebærer at andre identifiserer en på bilder som publiseres på nett. Festbilder på Facebook der alle er navngitt, eksemplifiserer dette. Mange er negative til denne trenden. Hele 30 prosent av deltagerne i Gathering-undersøkelsen svarer at de på er blitt tagget i bilder på Facebook som de ikke ønsker å bli tagget i.

Også private mms-bilder kan havne på nettsider. Mange som har sendt sexy bilder av seg selv til kjæresten, har opplevd at bildene offentliggjøres på nett når forholdet er slutt. Sjalusi og hevnbehov kan føre til at eks-partneren legger ut bildene. Også de som sender vovete bilder av seg selv til nære venner, kan erfare at det som skulle være en morsom gimmick, blir en ubehagelig opplevelse. Vennskap og lojalitetsbånd kan bli tilsidesatt når alternativet er å kunne publisere et oppsiktsvekkende bilde på nett.

Å eksponere andre på nett kan også være en impulshandling. Mobilens billedfunksjon er lett å betjene, og overføringen av bilder til nettsteder går kjapt. Dermed publiseres det mange bilder både i løpet av og like etter en partyaften. Videre kan ukjente personer ta bilder og legge disse ut på nett uten at en er informert. Heller ikke i slike paparazzi-tilfeller har fotomotivet samtykket i å bli offentlig eksponert.

Problematikken rundt bilder på nett knytter seg til bilder som både en selv og andre legger ut. Datatilsynets konsulenttjenste slettmeg.no advarer i disse dager russen mot å legge ut utleverende bilder bilder selv, og gir også råd om hvordan uønskede bilder kan fjernes fra nett.

Russejentens innsamlingaksjon belyser i tillegg til billedproblematikken også et annet Facebook-fenomen: Det startes opp grupper når noe spesielt skjer. En støttegruppe for silikontrengende er noe uvanlig, men den er en god illustrasjon av både tidsånden og hvordan nettsamfunn kan brukes i et selvpresentasjonskonsept.

HUMOR PÅ SMS

Vitser den mest konkrete formen for humor på sms. Sms-vitsene er ofte korte og konsise. Kona: Jeg drar for å ri nå! Mannen: Jeg vet det, hesten har ringt 3 ganger alt. Mange vitser sendes uendret fra en mobil til en annen, og betegnes da som kjedevitser. Slike vitser spres hurtig mellom venner, og er gjerne knyttet til merkedager, høytider eller spesielle hendelser. Da Anette Sagen ble snytt for det første hoppet i Holmenkollen, ble dette betraktet som en gutteklubbavgjørelse. Denne kjedevitsen dukket umiddelbart opp og kastet et forklarende lys over saken:

En kvinnlig hjernecelle kom inn i hodet til en mann og ropte: Hallo? er det noen her? Ingen svarte, før en røst hørtes langt vekk: Hallo, vi er her nede!

Det ligger også mye humor i sms-språket, ikke minst i bruken av forkortelser. Vi forkorter når vi avtaler, diskuterer, flørter. Dette for å spare tid og plass. Da blir ”ikke” til et kjappere ”ik” og på = p. Et sterkt forkortet sms-språk kan skape misforståelser. Av og til ringer vi avsender for å få hjelp til å dekode en melding. Slike situasjoner kan en le godt av etterpå. Også de interne koder som lages innenfor en vennekrets, inngår i humorpotensialet til sms. En sms-avtale kan da fortone seg slik: HG 20?” (Skal vi møtes på kafe Hans og Grete klokken 20?). Slike vennekoder er både morsomme å lage og å motta.

I sms-språket er det også vanlig å kombinere tall, tegn og bokstaver. Den kreative humorleken fremtrer når tall og symboler kombineres, som i party hele natten # - ). Eller vi kombinerer tall og bokstaver. Fjortisene har laget sms-versjonen av sin egen gruppe: 14s. De mest sofistikerte sms-erne utvikler uttalebaserte forkortelser med et tydelig humoristisk tilsnitt. Da blir det trønderske sjø! til 7h! Og e9! = enig!

Smiley (smilefjeset) er det hyppigst brukte humorsymbolet i sms, som bamsesmilet :) eller flørtesmilet ;) Vi inkluderer gjerne en smiley for å forsikre oss om at ironi og sarkasme oppfattes som nettopp dette. Smileyen kompenserer for sms-kommunikasjonen manglende kroppsspråk, og den assisterer oss i våre forsøk på å fremstå som elegante humorister. Både sms-vitser og morsomme koder kan tolkes som tegn på tilhørighet til en vennekrets, et fellesskap, en subkultur. Bruken av tegn, symboler og interne koder i tekstmeldinger skaper varme og positive følelser, som når sms-en avsluttes med en smiley og <3, et hjertetegn. Mange er lei av å motta resirkulerte vitser, og foretrekker derfor den intuitive humoren som springer ut fra helt vanlige sms-er. Eksempelvis kan en ordinær flørtemelding misforstås og ende opp i en morsom historie. For alle er ikke like oppdatert på sms-språkets finesser, koder og symboler. Da blir det naturlig å tolke tegn og bokstaver ut fra ens erfaringsbakgrunn:

Hun: Snart ses vi! <3
Han: Hva mener du med mindre enn 3?

Moral: Sms-flørt med matematikere kan være en krevende øvelse! :)

SMS SOM FLØRTEKANAL

Sms er en populær flørtekanal. En viktig forklaring er at sms er en lett tilgjengelig teknologi. ”Alle” har mobil. Mobilen har antatt smykke- og klokkestatus, den er alltid med. Dette åpner for impulsiv, kreativ sjekking. Sjekkemeldingene kan sendes når vi er på reise, venter, kjeder oss. Sms blir både en kontaktskaper og et målrettet tidsfordriv. En spørreundersøkelse undertegnede har gjennomført blant 660 personer, viser hvordan sms brukes til flørt og romantikk.

Flørt og romantikk. Ca 25 % flørter mer enn ellers på sms. Dette kan ha sammenheng med at en ikke har ansikt-til-ansiktkontakt, slik at det blir enklere å gi uttrykk for følelser. Dessuten er det lettere å bli avvist på sms enn på telefon eller face to face med en person. Videre ser vi at halvparten har fått romantiske meldinger. Tallet skjuler aldersforskjeller. Hele 70 prosent av 14-19-åringene har mottatt slike meldinger. I sms-museet finner vi dette eksempelet: hei jenta mi :) er kjempe glad i deg! gleder meg til å se deg i morgen:D.

Invitere på date. Sms er også et velegnet datingredskap, og 15 % har invitert noen på date via sms. Her er det klare forskjeller mellom gutter og jenter. Flere gutter enn jenter har benyttet sms for å avtale date (21 % mot 11 %). Flørtemeldinger og dateinvitasjoner kan i sin tur føre til at en blir kjærester:

Kjæreste via sms. Vil du bli sammen med meg? :). Mange svarer ja til en slik melding, og 1 av 4 har fått kjæreste via sms. Sms er en populær flørtekanal også fordi en kan sette sitt private preg på flørtemeldingen. Både dialekt, symboler og tegn bidrar her til å gi til kjærestesms-en en personlig touch: ”Gla i dæ! : ) xxx”.

Slå opp via sms. Det er også mange som velger å avslutte et forhold med en tekstmelding. Ca 25 prosent har slått opp med kjæresten via sms. Blant disse finner vi flere tenåringer enn 20-åringer. Et forhold er gjerne mer seriøst blant unge voksne, slik at disse velger andre måter å avslutte kjæresteforholdet på enn å sende en tekstmelding: Jeg slår opp! >=(.

På www.smsmuseum.no lagres mange forskjellige typer meldinger, og dette museet kan også kalles et kjærlighetsarkiv. Dette arkivet viser at sms brukes i alle faser av et forhold, fra innledende, glødende sjekkemeldinger til korte avskjedshilsener til en eks-kjæreste.

SMS-språket: Kjapt, kreativt, kult :D

Eg lige deg ijenn ;* Denne sms-en er skrevet på dialekt, et ord er stavet slik det uttales, tegn er inkludert. Dette viser at sms-språket kombinerer ulike virkemidler. Her illustrerer en studie av sms-språket til 664 personer i alderen 9 -20 år + de forskjellige ingrediensene i tekstmeldingene.

DIALEKT. Til sammen 70 % av utvalget tekster på dialekt, men den høye andelen her må ses i lys av at studien er gjennomført i TrondheIm. Trøndere skriver selvsagt på trøndersk: E du heim? Hellj på me? Tilsvarende bruker vestlendinger, nordlendinger etc sin dialekt.. Med dialekt setter vi vårt eget avtrykk på beskjeden, hilsenen og ikke minst på flørtemeldingen: Klæm. Gla i dæ. Kortid kjem du heim :) ?

BOKMÅL/NYNORSK. Her holder man seg til normene for ”korrekt språkføring”, og tekster på ”vanlig norsk”. Dette gjelder for langt flere eldre enn yngre, og for folk bosatt i typiske bokmålsregioner. Men også her kan en finne lokale variasjoner eller sosiolekter på sms.

FORKORTELSER er et karakteristisk trekk ved sms-språket som hele 80 % benytter seg av. Med forkortelser sparer vi tid og plass. Da blir ”ikke” til et kjappere ”ik”. Forkortelser gir tekstmeldingene et personlig preg, og venner utvikler ofte interne koder som bare de forstår. En velkjent forkortelse er GID (glad i deg). Vi viser, om enn i noe forkortet forstand, at vi bryr oss.

SMILEYS, TALL OG TEGN er tekstmeldingenes krydder. Over 90 % bruker dette digitale kroppspråket når de tekster. Smiley er det mest brukte symbolet, det understreker humoristiske poeng, signaliserer ironi og er personlig logo når en avslutter en sms. Et annet språklig grep er å kombinere tall og bokstaver: 14s (fjortis), altså en uttalebasert forkortelse.

ENGELSKE ord inngår også i smsspråket, ofte kombinert med de overnevnte ingrediensene, dialekt, forkortelser og tall: Heeey, wazz up nerri der? Love u 2 baby.

SMS-SPRÅKET VARIERER MED MOTTAGER. Svært mange (67 %) stiler språket mot den de tekster til. Det er vanlig å veksle mellom dialekt/sosiolekt og standard norsk, og valget av språkstil påvirkes av type relasjon vi har adressaten. Ei jente på 14 år illustrerer dette poenget slik: ”Eg skrive på dialekt t alle venner, men eg skrive litt finere t mamma og bessen og sånn”.

TRENDER I SMS-SPRÅKET. Koz og Klemz, som tidligere avrundet nesten hver eneste sms, er nå helt ut. Forkortelser fra sms krydrer nå også talespråket, som ”Seff!”, ”Serr?” og ”Deff! (selvfølgelig, seriøst og definitivt). Smiley har meldt overgang til formelle brev og e-poster. Og ikke minst: SMS-språkets ingredienser preger også kommunikasjonen på Facebook.
- Qlt nok! kan vi kanskje konkludere.
(fra www.smsmuseum.no, Direktørens hjørne)

Askehumor på Facebook

Kort tid etter at vulkanen Eyjafjallajökull hadde parkert de fleste fly i Europa, dukket følgende melding opp på Facebook: ”Viur herur på Islandur beklagur for detur som nåur skjerur, menur hvisur derur ikke betalur vårur gjeldur villur dennur vulkanur fortsettur å spyur utur askur”. Her blir Islands økonomiske situasjon og gjeldsproblematikk koblet opp mot vulkanutbruddet. Budskapet er at de askerammende nasjoner må være behjelpelig med å nedbetale gjelden, først da vil askeutslippet opphøre. Vitsen eksemplifiserer at alvorlige hendelser ofte transformeres til humor, og at denne kjapt spres gjennom sosiale medier som SMS, Twitter og Facebook. Også et utpressingsskriv fra den ”islandske ambassade”, som fordret et større beløp i Euro for å skru av vulkanen, spredte seg raskt gjennom dette nettsamfunnet.

Mange frykter for at også nabovulkanen Katla skal fyre opp, noe som vil ha langt større konsekvenser for luftfart, luftkvalitet og klima enn den nåværende utblåsningen. Folks usikkerhet fikk ny næring da et luftfoto av de aktuelle vulkanene ble publisert. Motivet, betegnet som det islandske trollet, oppviser en påfallende likhet med ”Skriket” av Munch. Dermed er også bilder tatt i bruk for å formidle vulkanangst og vulkanhumor på Facebook.

Videre har det skjedd en språklig tilpasning til vulkanutbruddet. Både Facebook-brukere og andre er konfrontert med nyordet Askefast; et resultat av kreative journalistpenner som trakk parallellen fra Værfast til Askefast. Dette språklige blinkskuddet (jfr. direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet) har en humoristisk snert, og kan assosieres med askeutslipp, stengte luftrom og folk som leter etter alternative transportmidler. Nyordet figurerer nå i de fleste avisoverskrifter: ”Rundt 400 sitter askefast i Tyrkia på femte døgnet”, meldte Dagbladet 22.4. Prefikset aske er en vesentlig bestanddel i det stadig voksende vulkanvokabularet. Vi leser om to Brannsupportere som ble nektet askehjelp, dvs. at de ikke fikk haik med spillerbussen etter en fotballkamp mellom Brann og Rosenborg på Lerkendal. Dette viser at nyordene er asketiske i sin form, men likevel kunnskapsbærende. Da holder antydningens kunst lenge. At et fly må askesnu tar vi på strak arm.

Denne utvidede forståelsesrammen preger selvsagt også kommunikasjonen på Facebook. Her finnes både vulkanassosiasjoner og kreative askeavleggere. Noen vurderer å ta askevaksinen, andre spiller yndlingsmelodien ”The ashes is blowing in the wind”. Når vi på denne måten deler vitser eller fronter personlige ytringer på Facebook, signaliserer vi humorsmaken vår. Den kan addere seg til andre egenskaper vi har felles med våre Facebookvenner, og forsterke sosiale relasjoner på en arena der nettverksbygging er grunnpilaren.

Dette sosiale aspektet avspeiles også ved et velkjent Facebookfenomen: Det opprettes sider og grupper når noe spesielt skjer. Vulkanen Eyjafjallasjokull har fått egen fanside. Ifølge grunnleggeren fortjener en vulkan som setter Europas samlede flypark på bakken, en slik oppmerksomhet. Mange har meldt seg tilhengere og også kommentere de siste askeutslipp. Og Eyjafjallasjokull svarer når han finner det betimelig. Fansiden har i dag ca 29 000 tilhengere, og kommentarfeltet avspeiler at askehumoren på Facebook både er kreativ og internasjonal.

I tillegg har vitser og blødmer en kulturell dimensjon. Eksempelvis vil erfaringsbakgrunn innvirke på oppfatningen av hva som er morsomt. Både den innledende vitsen og utpressingsbrevet fra ”ambassaden” er nedfelt på et noe ubehjelpelig ”islandsk”. Dette indikerer ikke en manglende sympati med islendingene eller andre som rammes av vulkanutbruddet, men må tolkes som en galgenhumorstrategi: Aldri så galt at det ikke går an å le litt.

Humoren på Facebook oppstår bl. a ved at vi deler vitser eller kommenterer andres meldinger. Her tilbyr Facebook en effektiv og energisparende løsning, nemlig å krysse av for ”Liker dette” når meldingene faller i smak. Da slipper vi å bruke tid på å kreere spissfindige formuleringer før vi fronter dem på nett. I dag brukes sms-forkortelser som seff, deff og serr (selvfølgelig, definitivt og seriøst) i dagligspråket. Kan vi forvente at også Facebook-stilen overføres til ordinære samtaler? At det i nær fremtid vil bli vanlig å svare et kjapt og humoristisk ”Liker dette!” kombinert med en ”high five” når en venn entusiastisk har lagt ut om en festlig feriereise eller en askeavlyst fotballkamp?

Flere aviser melder at Luftfarten krever en Askepott”. Vi dekoder budskapet innenfor den nye trendterminologien, og innser at dette neppe dreier seg om en bortfløyet prinsgemal som besitter glass-skoen til en Eventyrprinsesse, selv om temaet har en viss aktualitet. Vi har for lengst gått i askemetning, og liker heller ikke de truende askeskyene. Derfor videresendes følgende kjedemelding til den rette vulkan: Kult at Island har tatt i bruk røyksignaler igjen - men det holder nå - vi har forstått meldingen: ash or cash :).