søndag 26. juni 2011

OMG - Nett-trollene lufter seg!

Trebokstavsforkortelser fra digitale medier er nylig inkludert i Oxford English Dictionary. En av disse er OMG (oh my god). Dette uttrykket var svært anvendelig da jeg leste nettartikkelen ”Sykt glad i deg” i Aftenposten 25.6., der jeg var intervjuet. Jeg hadde takket ja til å kommentere forskningsresultatene til en kollega, og også godkjent bruken av sitatene. Men resten av konseptet var jeg nok en gang uforberedt på: Å bli kastet til ulveflokken av anonyme sluggere i artikkelens kommentarfelt.

Kommentarfeltet er avisenes forlengede arm mot leserne; sannsynligvis påtenkt som en demokratiseringskanal der alle skal få fronte sine meninger. I denne sammenheng gjaldt det forskning på unges språk i sosiale medier. Slik det generelt skjer i slike nettfora, er det nødvendigvis ikke saklighet og kunnskap som preger debatten, men dette genererer oppmerksomhet og publikum til spaltene. For leserne er det viktig å kunne formidle egne meninger og vurderinger. Dette gir både selvtillit og digital synlighet, og forholdet mellom debattantene og avisen blir en vinn-vinn-situasjon.

I denne konkrete saken kunne de som ville, vurdere forskere og prosjekter og uttale seg fritt om disse. Moderatorene i avisens debattarenaer har sannsynligvis etter hvert gitt opp å holde en saklig tone. Ukvemsord lukes ut, men takhøyden for legitime utsagn løftes stadig.

Ellers er det fritt frem for ”trollene”; de som skriver innlegg i nettfora for å provosere og fremkalle en hissig diskusjon. Betegnelsen ”troll” kan også tilskrives at disse skribentene vil sprekke når sola skinner på dem. For nett-trollene skjuler seg bak anonymitetens trygge ferniss, de tør mer når de ikke er ansikt-til-ansikt med en person, og de våger enda mer når de opptrer med skjult identitet. Ikke en gang en som betegner seg som Dr.philos., har guts nok til å fronte sine poeng om ”tulleforskning” under fullt navn.

Et paradoks er derfor at ”Skriking” i debattfeltene ikke er tillatt, dvs. å skrive setninger med store bokstaver. Dette oppfattes som aggressivt og forstyrrende på nettkonversasjonen. I denne konkrete settingen vil jeg slå et slag for Skrikerne. Det blir for lite punch i sarkasmer, nedlatenheter og frekkiser når disse formuleres anonymt og med små bokstaver. De glir ikke helt inn.

Et generelt spørsmål er dermed: Hvordan skal de som utsettes for kommentarfeltenes navnløse troll forholde seg? Et poeng er å unngå å lese innleggene deres, det holder lenge å få formidlet highlights, slik som i mitt tilfelle. Dernest bør en avstå fra å involvere seg i debatten mens den pågår. Dette vil trigge ytterligere. Et tredje poeng er å være inneforstått med at å stille opp til et intervju, kan åpne for et scenario der avisenes demokratiseringspolicy er viktigere enn å ivareta informantenes integritet.

Avisene har daglige rangeringer, eksempelvis ”Mest leste artikkel”. En ny vri kunne være å synliggjøre det som foregår i debattfeltene. Kategorien ”På sjikanetoppen” bør snarest innføres. Da blir det også klart hva potensielle intervjuobjekter kan ha i vente, også de som pga feriemodus hadde glemt å ha guarden oppe.

Hvis noen skulle trigges av dette innlegget, post en mail. Skriv med store bokstaver, fortrinnsvis i farger.

mandag 6. juni 2011

”Planking” – vårens trend på Facebook

Plankerne satte dagsorden i mediene de to siste ukene i mai. Planking innebærer å legge seg flat på uvanlige steder, ta bilde av seg selv og poste dette på Facebook. Fenomenet startet i Australia, og spredte seg som en farsott til resten av verden. Og når vi trodde trenden hadde passert, planket like godt hundrevis av ungdommer på Torgallmenningen i Bergen 31.mai. Gruppen Planking Norway er et annet eksempel på at det fortsatt er in å planke. Det kommer stadig nye tilhengere til gruppen som p.t. har over 44 000 tilhengere, samtidig som det daglig publiseres nye bilder på gruppens hjemmeside.

Risiko og humor
Det er nettopp bildene av plankernes aktiviteter som har vakt oppmerksomhet. Dette gjelder spesielt bilder av ekstrem- og risikoplankerne, men også humorplankerne har fått bred omtale i mediene.

Risikoplanking er betegnelsen på farlige stunts. Et velkjent eksempel er 30 år gammel mann i Brisbane, Australia, som planket på et rekkverk i sjuende etasje, falt ned og omkom. Også her i landet finner vi eksempler på dristig planking, utført på hustak, på lysmastre, i tuneller m.v. Politiet gikk fort ut og advarte mot denne typen eksperimentell planking, og argumenterte med at dette kan representere en fare både for en selv og for andre.

Den andre hovedkategorien er humorbasert planking, som gjerne gjennomnføres på en ufarlig måte. Dette kan dreie seg om planking på gulv, bord, i en korridor etc. Eksempelet fra Torgallmenningen i Bergen kan plasseres i denne kategorien. Dette understøttes av ungdom som deltok, og som fortalte at de planket på gøy. Fjortisene uttrykte dette poenget slik: ”Planking er awesome” (nrk.no).

Hvorfor en planking-farsott?
En vesentlig årsak til at planking ble et internasjonalt fenomen, er at sosiale medier er blitt viktige informasjonskanaler. Trenden spredte seg via vennesamfunnet Facebook, som dermed fremstår som en ultimat arena for formidling av nyheter. Det som publiseres på dette nettstedet, kan ha stor gjennomslagskraft. I dette tilfellet fungerte Facebook nærmest som en global trendsetter.

En annen forklaring
på plankingens kjappe utbredelse og popularitet er at den plasserte seg sentralt i forhold til ordinær Facebook-praksis. Trenden inngikk naturlig i et etablert forretningsregime, der den bærende ide er nettverksbygging. Deltagerne fremstår med åpen identitet, og synliggjør seg selv og sitt liv via bilder i tillegg til skriftlige statusoppdateringer. Plankingen etablerte seg derfor gjennom en velfungerende billedkultur på Facebook. I tillegg fungerte bilder av plankingen som imagebygging for den enkelte utøver, samtidig som bildene trigget og rekrutterte nye plankere. Nettstedet fikk dermed også en rekrutteringsrolle. Større planking-events ble varslet på Facebook, som eksempelvis happeningen på Torgallmenningen.

En tredje måte å forstå denne farsotten på, er å fokusere på motiver for planking. Over har vi skilt mellom risikosøkerne som utfører dristige stunts, og de humororienterte, som primært ønsker å ha det gøy. Begge typer kan avspeile et konkurranseelement. Risikosøkerne kan publisere bilder av farefull planking for å konkurrere med og overgå andre i dristighet. Dette dreier seg ofte om gutter som vil tilføre sitt image en ekstra maskulin stunt-dimensjon. Også den humorbaserte plankingen kan ha et konkurranseformål. Arrangementet på Torgallmenningen var eksempelvis også generert for å samle nok folk til å sette Guinnes-rekord i planking.

For det fjerde kan populariteten til plankingen ses i lys av at den kom til landet på et optimalt tidspunkt, nemlig i eksamensmåneden mai. I starten var det i hovedsak ungdom og studenter som planket, og plankingen ble en adspredelse fra eksamenslesing. Som en NTNU-student sa det: ”Midt i eksamenstida er det jo en del folk som ikke har så lyst til å drive med skole absolutt hele tiden” (Adressa.no 22.5.).

Også voksne planker…
Fenomenet har spredt seg til nye grupper, og det er blitt vanlig å se bilder av voksne plankere. Spesiell oppmerksomhet fikk de to bystyrerepresentanter i Bergen som kastet seg på en Facebook-trenden: Den ene på talerstolen, den andre langflat i trappen ved siden av. De betegnet derfor dette som humoristisk og trygg planking. I ettertid er plankingen deres blitt kritisert, både fordi den ble gjennomført i Bystyresalen, og også de to plankerne kunne oppfattes som rollemodeller som ansporte ungdom til farlige stunts.

Variasjoner over tema
Det har også dukket opp nye og tilgrensende varianter av den opprinnelige ideen. ”Lanking” går ut på at en holder hverandre i hendene, og publiserer bilder av dette på Facebook. Dette som en motreaksjon til risikoplankingen. En annen variant, ”Chairing”, innebærer at en sitter på en stol med knærne i 90 graders vinkel, ser rett frem og har hendene på knærne. Vømmølversjonen av planking, ”Råttisstokking” er tilnærmet lik til originalen, men det forutsettes at en planker i vømmølklær. Ingen av disse tre avleggerne har så langt utkonkurrert originalen, dette basert på antall registrerte ”likere” på de respektive Facebook-sidene.

En plankende sommer?
Tradisjonelt forlater ungdom en trend når voksne tar den i bruk. Men planking-fenomenet ser ut til å representere et unntak. De første bilder av plankende familier har dukket opp. Når også bilder av plankende katter, hunder og selunger er lansert, ser utviklingen til å gå mot mer humorpregede enn eksperimentelle og farlige stunts.

Plankingen har dermed fått en klarere underholdningsfunksjon. Samtidig kan dette være en sosial aktivitet, som eksempelvis gruppeplankingen på Torgallmenningen. Det er rimelig å anta at plankingens underholdnings- og sosiale side kan komme til uttrykk på sommerens ulike arrangementer. Kan vi forvente at bilder av plankende musikere foran et entusiastisk plankende festivalpublikum snart publiseres på Facebook?